Bortkastet å bruke penger på å kutte CO2-utslipp?

Argumentene er hentet fra rapporter utarbeidet av The Heartland Institute i USA og fra synspunkter fremført av toneangivende klimaskeptikere.De blir kommentert av professor Helge Drange, som var med på å utarbeide 4. rapport fra FNs klimapanel. Drange er forskningsdirektør ved Nansen-senteret for miljø- og fjernmåling, forsker ved Bjerknes-senteret for klimaforskning og professor II i geofysikk ved Universitetet i Bergen. Han er dr.scient. i klimamodellering.
DATA UTELATT. Rapport 1 fra FNs klimapanel IPCC (1990) unnlot å ta hensyn til satellittdata som ikke viste tegn til oppvarming.- Temperaturmålinger fra satellitt er vanskelig. Sannsynligvis var ikke forståelsen av satellittmålingene god nok i 1990, med bare ti år med tilgjengelige data. Dersom man gjør nødvendige korreksjoner, er det i dag nokså godt samsvar mellom global oppvarming målt ved bakke og fra satellitt. Begge målemetoder viser oppvarming.
IKKE BEVIS. Rapport 2 (1995)
konkluderte først med at det ikke fantes bevis på menneskeskapte klimaendringer, men redaksjonskomiteen endret konklusjonen til det motsatte.- Det er helt feil. Det ble en endring av teksten mot slutten, men konklusjonen ble overhodet ikke endret.

FEIL ANALYSE. Rapport 3 (2001) lanserte en kurve laget av forskeren Michael Mann, "hockeykølle-kurven", som viste at den globale temperatur var nokså konstant i vel tusen år, men steg dramatisk de siste hundre. Kurven bygget på feilaktig statistisk analyse og tok hverken hensyn til varmeperioden i middelalderen eller "den lille istid" i perioden 1600-1800.- I ettertid er det rettet kritikk mot de statistiske metoder Mann brukte. Men et titall nye rekonstruksjoner av temperaturutviklingen er alle i tråd med Manns kurve. Det er helt feil at den ikke tar hensyn til varmeperioden i middelalderen eller "den lille istid".

ENSIDIG. Rapport 4 (2007) tar ikke hensyn til materiale som peker i en annen retning enn at oppvarming skyldes økte klimagasser.- IPCC må forholde seg til publiserte resultater. Det er bare økt innhold av klimagasser i atmosfæren som kan forklare målt oppvarming de siste par tiår.

FEIL OM FORSKERE. Det er feil at de fleste forskere slutter seg til konklusjonene fra IPCC. Bare fem forskere har kommentert alle 11 kapitler i den siste rapporten, mens IPCC hevder at 2500 forskere står bak.- Det er mulig at bare fem forskere har kommentert alle kapitlene. Men det er en nokså spesiell tellemåte. Her dreier det seg om forskning i mange ulike disipliner - som fysikk, oseanografi, meteorologi, botanikk, statistikk, kjemi og geografi. Hvor mange eksperter er på høyden i alle felt? Selv har jeg ikke forutsetninger for å være ekspert på atmosfærekjemi.
SOLEN. IPCCs modeller tar ikke hensyn til vanndamp og endringer
i solaktivitet.- Selvfølgelig tar klimamodellene hensyn til vanndamp. Og virkningen av solvariasjoner er inkludert for perioden fra 1850 og frem til i dag. Men vi vet ikke hvordan solaktiviteten vil bli fremover, så dette er ikke inkludert.
NATURLIG. Temperaturene på
jorden er blitt høyere de siste 150 år, men dette skyldes naturlige variasjoner. - Det er umulig å forklare observerte temperaturøkninger uten å ta med økt drivhusgassinnhold i atmosfæren.
VARMERE FØR. Det var varmere på jorden mellom de to siste istidene enn i dag. Det var varmere i middelalderen enn i dag.- At det var varmere mellom de to istidene, er riktig - i hvert fall på høye breddegrader. Det skyldes at avstanden mellom jordens helningsvinkel var annerledes. I dag er avstanden mellom jord og sol, og jordens helningsvinkel, ganske konstant. I middelalderen kan det lokalt ha vært varmere enn i dag, f.eks. på Island og sørkysten av Grønland. Men den nordlige halvkule som helhet var kaldere enn i dag.
OVERFLATEVARME. Tempera-
turer som blir målt via ballonger
og satellitter, viser ingen oppvarmingstrend. Temperaturen stiger bare på jordens overflate.- Dette er feil. Temperaturen stiger fra bakkenivå og opp til ca. ti kilometers høyde.
UPÅLITELIG. Målte overflatetemperaturer er blitt mer upålitelige, fordi de påvirkes av oppvarmende faktorer som asfalt, bygninger, airconditionanlegg osv. Det er også blitt færre målepunkter.- Isolert sett er dette riktig. Men vi kan korrigere for påvirkningsfaktorene. Og det finnes fortsatt flust med målepunkter. I tillegg øker temperaturen i verdenshavene. Varmen trenger også langt ned i bunnen. Dette vet vi fra borehull.
KALDERE. I Antarktis sank temperaturen med 0,7 grader mellom 1986 og 2000.- Dette er en nokså kort tidsperiode og har lite med klimaendringer å gjøre. Antarktis er omringet av hav, og det har vært lave ozonverdier der - noe som gir lave temperaturer.
MER IS. Is som smelter blir oppveiet av økt isoppbygging på Sydpolen. Isbreen i Øst-Antarktis økte sterkt mellom 1992 og 2003.- Det er sannsynligvis økt oppbygging av snø i høyden både i Antarktis og på Grønland. Samtidig smelter de fleste breene på jorden. Dermed blir det en netto tilførsel av vann til havet. I Vest-Antarktis, på halvøya som strekker seg ut mot Sør-Amerika, har det vært en betydelig temperaturøkning og kraftig smelting.
IKKE HØYERE VANNSTAND.
Modeller som spår høyere vannstand i havet, bygger på feilaktige data. Vannstanden rundt Maldivene har sunket 20-30 cm de siste 30 årene. Det har i verste fall vært en ubetydelig økning i havnivået siden 1900. - Disse påstandene er tilbakevist. Det globale havnivået har økt med 17 cm de siste hundre år, og det øker nå med 3 mm i året. I området rundt Maldivene har havet steget siden 1950.
UDRAMATISK ISSMELTING. Smelting av all is på Nordpolen
får ingen eller minimal virkning på havnivået.- Det er riktig, fordi isen flyter i vannet.
IKKE GLEM SOLEN. Solaktivitet har stor betydning for klimavariasjoner. Oppvarmingen i senere år skyldes særlig økt solaktivitet. Den lille istiden fra 1600-tallet hadde sammenheng med lavere solaktivitet. - Generelt er det helt riktig at solen er styrende for klimaet. Det var lavere solaktivitet under "den lille istid". Men det har ikke funnet sted noen økning i solutstråling de siste par tiår. Og det finnes ikke ett vitenskapelig arbeid som sier at temperaturøkningen disse siste par tiår kan skyldes økt solutstråling eller endring i den kosmiske strålingen.
VANNDAMP. Vanndamp er den viktigste årsak til drivhuseffekten, som hindrer utstråling av varme fra jorden til verdensrommet. 98 prosent av drivhuseffekten skapes av vanndamp, bare 1-2 prosent av CO2. Menneskeskapt CO2 står for bare 1 prosent av dette igjen.- Ja, vanndamp er viktig. Vanndampens bidrag til drivhuseffekten er rundt 70 prosent, mens CO2 bidrar med rundt 25 prosent. Innholdet av CO2 i atmosfæren har økt med 30 prosent. Av dette er 30 prosent menneskeskapt.Når økt CO2 varmer opp atmosfæren, øker også vanndampinnholdet. Dermed kan man diskutere om vi skal kalle deler av vanndampen for en menneskeskapt klimagass.
IKKE VARMERE P.G.A. CO2.
Det meste av varmestrålingen fra jorden til verdensrommet ligger utenfor absorpsjonsspektret til CO2. Økt CO2-nivå vil derfor ikke føre til mindre utstråling av varme og dermed en varmere klode.- Dette er en stor misforståelse. Absorpsjonsspektret til CO2 er ikke mettet. Men det viktigste er at økt innhold av CO2 fører til at varmestrålingen fra jorden til verdensrommet skjer i stadig høyere luftlag, der temperaturen blir stadig lavere. Stråling fra kaldere luft får lavere intensitet. Dette betyr at varmestrålingen ut fra jorden avtar. Dermed blir mer varme fanget i atmosfæren, og bakketemperaturen stiger.
FARLIG MED FOR LITE CO2.
Utstrålt varme innenfor absorpsjonsspektret til CO2 blir i dag stoppet i de nederste 10 meter av luftlaget. Blir CO2-nivået i atmosfæren halvert, vil denne varmen bli stoppet i de nederste 20 meter. Det vil medføre at all vegetasjon dør.- Dette er også en misforståelse. Stigende luft og kondenserende vanndamp løfter varmen fra bakken til høyt oppe i atmosfæren. Det er derfor varmestrålingen høyt i atmosfæren, og ikke ved bakken, som styrer CO2-bidraget til drivhuseffekten.
VIRKNING, IKKE ÅRSAK.
I klimadebatten forveksles årsak og virkning. Høyere CO2-utslipp fører ikke til varmere klima, men omvendt: Varmere klima gir økt CO2, fordi varmere verdenshav angir mer CO2. Data fra isboringer viser at CO2-nivået i atmosfæren økte etterrask smelting av isbreer, ikke førdette skjedde.- Det siste er helt riktig. Går vi tilbake i tid, kom temperaturøkningen først og økningen i CO2 etterpå. Det skyldes at solen kom nærmere jorden, at havene ble oppvarmet og at varmt hav ikke kan holde på like mye CO2 som kaldt hav. Men dette forklarer ikke hva som skjer i dag, fordi avstanden til solen og jordens helningsvinkel er nokså konstant. Dessuten er CO2-innholdet i verdenshavene økende, så varmere hav kan ikke være årsak til et økende innhold av CO2 i atmosfæren.
MER CO2 FØR. CO2-nivået i atmosfæren har vært opptil 20 ganger høyere i tidligere perioder enn nå. Det var høyere bl.a. på 1830-tallet og1940-tallet.- Går vi millioner av år tilbake i tid, var CO2-innholdet høyere enn i dag. Men isboringer viser at det nå er mer CO2 i atmosfæren enn noen gang de siste 850 000 år. Det er en umulighet at vi skulle hatt store økninger av CO2 på 1830- og 1940-tallet.
BRA MED MER CO2. Økning av CO2 kan ha positive virkninger, som større plantevekster, og planter som er mer hardføre overfor tørt klima. Korallrevene er ikke skadet av økt CO2. - CO2 kan virke som gjødsel på en del planter og trær. Men hvis man øker CO2-innholdet i vann, begynner kalk å gå i oppløsning - noe som er skadelig for korallrev.
SPÅR FEIL. IPCC spår altfor høye menneskeskapte CO2-utslipp på lang sikt.- Hvis man håper verden klarer å få en betydelig større bruk av ren energi, er det mulig tallene for fremtidige CO2-utslipp er for høye. Men i dag ligger klimagassutslippene langt over IPCCs scenarier.
KYOTO UTEN EFFEKT. Selv om Kyoto-avtalen blir innfridd og videreført til 2100, vil den globale temperatur bare synke med 0,02 grader.- Det er riktig. Avtalen har liten eller ingen klimamessig betydning. Men vi trenger internasjonale avtaler, og den er første skritt i en internasjonal prosess. Det må derfor komme mer radikale utslippskutt i den avtalen som skal forhandles i København 2009 for å begrense klimautviklingen.
ORKAN-BOM. IPCC-representanter spådde flere orkaner i 2006 enn
i 2005. Men i 2006 rammet ingen
orkaner det amerikanske kontinent.- Å varsle orkaner er uhyre vanskelig og noe IPCC ikke gjør. Hvis havtemperaturen er spesielt høy, kan vi få flere orkaner - men ikke nødvendigvis.
VARMT VÆR, BEDRE HELSE.
Helsesituasjonen vil bli bedre med et varmere klima, fordi færre mennesker dør av sterk varme enn av kulde. Intet tyder på at omfanget av malaria vil øke.- Dette kjenner jeg for lite til.
BILLIGERE. Andre fordeler av
økt temperatur er lavere oppvarmingskostnader og lavere bygge-
kostnader.- Dette er et særdeles tynt argument. Vi i Norge vil få et mer behagelig klima, men det er ikke her de fleste folk bor. I andre land vil aircondition-anleggene gå dag og natt om sommeren. Vi vil få økt utbredelse og varighet av hetebølger og tørke, og det kan umulig være en fordel.
SLØSING. CO2-fjerning fra gasskraftverk er bare sløsing med ressurser, uten effekt på klimaet.- Hvis man ikke tror CO2 er en drivhusgass, kan man være enig i argumentet. Forøvrig er det klart viktigst å få ned CO2-utslipp fra kullkraftverk. Det er derfor ønskelig at deler av teknologien for CO2-fanging fra gasskraftverk kan overføres til kullkraftverk.
BIODRIVSTOFF. Bioetanol avgir
illeluktende og kreftfremkallende avgasser. Hvis alle biler og busser gikk på bioetanol, ville det blitt ulevelig. Andre negative bivirkninger er økte matpriser i u-land og hugst av regnskog. Dessuten kreves det store energiressurser for å produsere den.- Bioetanol er en av mange alternative energiformer, og biobrensel kan kanskje dekke 6-8 prosent av jordens energibehov. Men det er mange negative sider ved bioetanol, f.eks. hvis produksjonen fører til skogshugst eller presser matvareprisene opp.