• Takk og farvel: Slik så første- og sistesiden ut i den siste utgaven av News of The World 10. juli i fjor.

    FOTO: News International

Britiske medier på tiltalebenken

2011 var den britiske tabloidpressens annus horribilis. Nå sitter hele bransjen på tiltalebenken i den største mediehøring noensinne.

Det sjefredaktørene frykter mest nå, er at høringen etter avlyttingsskandalen skal forvandle britisk presse til en livredd puddel – noe som kan gjøre den svakere og dårligere. 
Offentligheten fortjener å vite mer, ikke mindre, er redaktørenes mantra.

«Thank you and goodbye» sto det på førstesiden av News of The World 10. juli i fjor. Det var den aller siste dagen skandaleavisen fant veien til avisstativene.

Les også

Rapport: Engelsk politi dekket over avlyttingskandale i ni år

Poliitet i Surrey visste at drapofferet Milly Dowlers telefonsvarer hadde blitt avlyttet.

  Så var det kroken på døra for verdens største søndags-
tabloid, med et opplag på nesten 
3 millioner - eid av verdens mektigste mediemogul, Rupert Murdoch.

Den britiske tabloiden hadde levert skandaler på løpende bånd i over 160 år. Men i jakten på de feteste avsløringene hadde journalistene gjort seg til kriminelle, deres sjefer lukket øynene – og selv politiet så en annen vei. De hadde selv bidratt til å fôre avisen med gode historier.

News of the World (NoW) var ikke alene om å jakte på gode historier ved hjelp av ulovlige metoder. Likene ramlet ut av skapene i nær sagt hver eneste avis i Storbritannia. Selv pressens hvite ridder, The Guardian, avisen som faktisk var de første til å avsløre de uetiske metodene til NoW, hadde sine svin på skogen.

Telefonavlytting

Avisskandalen i Storbritannia har sitt utspring i avsløringene om ulovlig telefonavlytting i News of The World. Først hevdet avisen at det kun handlet om noen få brodne kar. Men etterhvert ble det klart at dette ikke handlet om noen få journalister, men en hel aviskultur som var villig til å gå på akkord med jus og etikk i jakten på de beste historiene.

Vitnet i høring: Skuespiller Sienna Miller.

Vitnet i høring: Skuespiller Sienna Miller.

FOTO: STEFAN WERMUTH

 

Politiet mener at så mange som 4000 personer kan ha blitt forsøkt avlyttet. Det inkluderer skuespillerne Hugh Grant og Sienna Miller, Harry Potter – forfatteren J.K. Rowling, Tony Blair, Gordon Brown og tidligere landslagstrener i fotball, Sven-Göran Eriksson. Pårørende til drepte soldater i Afghanistan ble avlyttet, det samme ble etterlatte etter ofrene for terrorbombingen i London i 2005. Ett av de verste eksemplene var hvordan avisen avlyttet talemeldingene til Milly Dowler, en tenåringsjente som ble funnet mishandlet og drept i 2002. Måten avisen formidlet detaljer på, ga inntrykk av at jenta var i live, mens hun i realiteten hadde vært død lenge. Foreldrene reagerte naturlig nok sterkt på avisens metoder.

I lommen på politiet

Allerede i 2006 ble politiet bedt om å etterforske den ulovlige telefonavlyttingen, men etterforskningen rant ut i sanden. I 2009 avslørte The Guardian hvilke metoder journalister i News of The World brukte, og dokumenterte også hvordan sjefene måtte ha visst hva som foregikk. Til tross for håndfaste bevis nektet politiet å gjenoppta etterforskningen. Først et år etter, i januar 2010, ble politiet presset til å gå igjennom sakene på nytt. I ettertid har det vist seg at flere sentrale polititjenestemenn hadde tette kontakter i mediene. Politisjefer hadde regelmessige møter og middager med avisredaktører, hvor informasjon ble lekket.

I kjølvannet av skandalen ble den såkalte Leveson-høringen åpnet i London i november i fjor.

Les også

Hacket telefonen til
drapsoffer - tilbyr
30 mill. i erstatning

Murdoch-konsernet beklager til Milly Dowlers (13) familie.

Den ledes av høyesterettsdommer Sir Brian Leveson. På tiltalebenken sitter eierne for de største mediehusene i Storbritannia, sjefredaktører og journalister. 51 ofre er innkalt, i tillegg til polititjenestemenn og politikere.

Etterforskningen konsentrerer seg om følgende hovedpunkter: Presseregulering og selvjustis og om hvorvidt det eksisterende regelverket for jus og presseetikk har spilt fallitt. Den vil se på medieeierskap, politiets rolle og forholdet mellom politiet og journalister, og politikere og journalister.

Ute av kontroll

To og en halv måned etter at høringene startet, har innrømmelsene fra politi og mediene kommet tett som hagl. Journalister har fortalt om hvordan telefonavlytting ble en del av hverdagen, om press, trusler og redsel for å miste jobben hvis de ikke leverte avsløringer. Redaktørene har møtt i høringen med påfallende stort hukommelsestap, og mange husker dårlig om det ble snakket om å bruke telefonavlytting på redaksjonsmøter.

News of the World avlyttet talemeldingene til den forsvunne jenta Milly Dowler, som senere ble funnet drept.

News of the World avlyttet talemeldingene til den forsvunne jenta Milly Dowler, som senere ble funnet drept.

FOTO: AP

 

I tillegg er det blitt tegnet et bilde av en tabloidpresse som ikke har evnet å regulere seg selv. Storbritannia har et selvoppnevnt presseombud, kalt Press Complaints Commission (PCC) – à la Pressens Faglige Utvalg i Norge. Men de fleste sjefredaktørene innrømmet at dette har liten autoritet, og at sanksjonsmulighetene er få og ufarlige. Det er snarere en ren klageinstans.

Ingen nye lover

Til tross for at de store avisene er blitt avkledd og åpenbart har manglet indre selvjustis, er det svært få som tar til orde for at pressen i Storbritannia skal bli underlagt strengere lover. Da kultur- og medieminister Jeremy Hunt møtte til høringen rett etter jul, var han tydelig på det. Han ønsket snarere et styrket uavhengig tilsyn med tøffere straffer for mediene som bryter loven. Justisminister Kenneth Clarke er av samme oppfatning. Det vil være helt feil om politikerne skulle begynne å bestemme over innholdet i avisene, mente han.

Leder for høringen, Lord Leveson, har også vært tydelig på at han ikke kommer til å foreslå noen lovfestet regulering av pressen, snarere en radikal og reformert utgave av det allerede eksisterende medieorganet.
 The Times er den avisen som har vært tydeligst på hvordan de mener mediene må reguleres i fremtiden: De ønsker å gå fra å være selvregulerende til uavhengig regulering. Journalistene kan ikke lenger gi karakterer til sine egne hjemmelekser, som de skriver. Mediehus skal ikke lenger kunne sette reglene eller utnevne personene som skal regulere, men de kan betale for å få det gjort og så respektere dommen, mener avisen. Organet må ha makt til både å etterforske og straffe mediene. The Times’ syn støttes av de fleste avisredaktører.

Les også:

Les også

Leveson-høringen

  • Leveson-høringen er en offentlig høring om pressekulturen i britiske medier.
  • Den kom i stand etter avsløringer om at tabloidavisen News of The World hadde drevet omfattende telefonavlytting av kjendiser, kongelige, sportstjerner og etterlatte etter ofre i krig og terror.
  • Etter hvert kom det frem at også andre avisredaksjoner hadde drevet med 
samme ulovlige virksomhet.
  • Politiet mener over 4000 kan være 
offer for telefonavlytting fra britiske avisredaksjoner.
  • På tiltalebenken sitter medieeiere, 
sjefredaktører og journalister.
  • Høringen vil ende opp med forslag 
til nye regler for hvordan man kan 
regulere bransjen i fremtiden.
  • Det er også innkalt over 40 personer 
som har vært ofre for avlyttingen.

Flere bilder

Mediemogul Rupert Murdoch og hans høyrehånd, Rebekah Brooks, kom i hardt vær da verden ble kjent med avlyttingspraksisen i News of the World.

Mediemogul Rupert Murdoch og hans høyrehånd, Rebekah Brooks, kom i hardt vær da verden ble kjent med avlyttingspraksisen i News of the World. FOTO: OLIVIA HARRIS

Siste nytt