• En digital fremstilling av hvordan en DNA-streng ser ut.

    FOTO: Microstock

Kan være viktig for forståelsen av sykdom

DNA-deler man trodde var «søppel», er faktisk viktige

Det er ikke bare genene i DNA-materialet som er nyttige. Det viser ny forskning som er det største gjennombruddet i DNA-forskningen på ti år.

Det er bare 2 prosent av DNA-materialet du har i kroppen din som består av gener. Rundt 20.000 gener sier «alt» om hvem du er: hvor du har ditt opphav, hvilke sykdommer du er disponert for og hvordan du ser ut kan alt ledes tilbake til dine gener.

Tidligere har DNA-materialet som ikke inkluderer genene på forskermunne blitt kalt «junk» eller «søppel» på norsk, men nå har forskerne funnet ut at mye mer av DNA-materialet er viktige for at genene fungerer.

Ny forskning gjennom det internasjonale forskningsprosjektet Encode viser ifølge forskerne at ikke bare de to prosentene med gener, men opp mot 80 prosent av DNA-materialet har en funksjon, skriver Guardian. Resultatet ble publisert onsdag i en rekke anerkjente forskningstidsskrifter, blant annet Nature og Science.

Brytere

Forskerne har analysert hele 3 milliarder forskjellige genetiske koder som utgjør vår DNA, skriver BBC. Til sammen er fire millioner «brytere» identifisert. Det er disse bryterne som skrur de enkelte genene av og på i den enkelte cellen.

Forskerne mener at iallfall 9 prosent, og opp mot 18 prosent av DNA-materialet brukes til å regulere genene som «koder for et protein» og altså sier noe om hvem du er. Det meste av resten av DNA-materialet kan også ha en biokjemisk funksjon.

Kan hjelpe mot sykdommer

Forskerne håper at de nye resultatene kan hjelpe dem til å forstå sykdommer bedre, blant annet diabetes og hjertesykdommer.

Guardian skriver at selv om de fleste av cellene i kroppen vår innholder hele den genetiske koden, er ikke alle genene aktive på samme sted. For eksempel vil en celle i leveren innholde enzymer som omdanner alkohol og andre gifter, mens hårceller lager proteinet keratin.

Les også

Nå skal uskyldiges DNA-profiler slettes

Til nå har Folkehelseinstituttet nektet å slette DNA-profiler til fornærmede, uskyldige og vitner. Men nå gir de etter.

- Mye av forskjellene mellom folk handler om forskjellene på effektiviteten til disse regulerende elementene (bryterne). Vi tror det er større forskjeller i disse regulerende elementene enn i selve genene, sier professor Mike Snyder til Guardian.

Feil i «reguleringen» kan føre til blant annet kreft, psoriasis og diabetes type 2.

En annen professor Guardian har snakket med sier at reguleringen også kan ha noe å si for hvordan fostre utvikler seg i løpet av svangerskapet.

Vil stå i historiebøkene

Flere medier og eksperter mener denne kartleggingene vil stå i fremtidens historiebøker.

- I 2000 publiserte vi kladden til menneskets genom (DNA), i 2003 publiserte vi det ferdige genomet og vi visste alltid at dette vil bli en start, sier Dr. Ewan Birney, som er en av de ledende forskerne i Encode-prosjektet, til Guardian.

Til BBC sier Birney:

- Begrepet søppel-DNA må nå kastes på dynga. Det er klart fra forskningen at en mye større del av genomet er biologisk aktivt enn vi trodde tidligere.

Ifølge den britiske statskanalen har over 300 forskere i Storbritannia, USA, Spania, Singapore og Japan vært involvert i Encode-prosjektet.

- Har vært kjent i prinsippet tidligere

Steinar Johansen, professor i medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø, har blant annet forsket på de såkalte bryterne i DNA-et.

- Det har i prinsippet vært kjent i ti år at mesteparten av arvestoffet har en funksjon. Men de siste få årene har vi fått ny teknologi, som har gitt en revolusjon i måten man gjør analyser på. Da kan man se veldig mange ting samtidig, og nå kan man virkelig få konkrete resultater og begynne å teste, sier han til Aftenposten.no om funnet fra Encode-prosjektet.

Han viser til at før begrepet «Junk DNA» kom fantes begrepet «Garbage DNA».

- Man skifta over til «junk», fordi mens «garbage» er noe som er ubrukelig, er«junk» gjerne noe du lagrer på loftet eller i garasjen og kan komme til nytte senere, illustrerer professoren.

Les også:

Les også

Siste fra Innsikt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

DNA

Forkortelse for deoksyribonukleinsyre.

DNA er arvemateriale som finnes i alle celler.

Menneskenes gener finnes i DNA-molekylet.

Hvert menneske har unik DNA. Hadde man strukket et DNA-molekyl helt ut, ville det vært over én meter langt.

DNA-test kan brukes til å kartlegge slektskap, til å diagnostisere enkelte sykdommer og i kriminalsaker.

DNA-profilen i seg selv kan bare brukes til å identifisere noen.

Siste nytt