Det er omkring 140 nordmenn som de siste 12 årene har vært nasjonale eksperter på åremål i EU-kommisjonen. De har alle fått innsikt i EUs arbeid som ingen andre nordmenn. De har vært lønnet av Norge, men myndighetene aner ikke hvor de er, og har ikke hatt noen plan med bruken av dem etter på.- Er ikke dette for dårlig?- Jo, det er jeg helt enig i. Dette er en dårlig utnytting av EU-kompetanse som burde og kunne nyttes på en klok måte. Jeg tenker ikke her bare på staten, men også organisasjoner. Det er staten som står nærmest å vite hvem som kan ting og hvor kompetansen er. Her er det potensial for forbedringer, understreker statssekretær i UD, Liv Monica Bargem Stubholt, (Sp) overfor Aftenposten.- Men hva skal dere konkret gjøre?- Vi skal ta det skrittvis. Først skal vi lytte til de nasjonale ekspertene og EU-delegasjonen i Brussel. Vi legger så frem en stortingsmelding i juni, hvor vi kommer med synspunkter på dette, sier hun.- Men i dag er rekruttering og inngåelse av avtaler om nasjonale eksperter overlatt til hvert departement, burde ikke dette vært sentralisert?- Det er fristende å si at det burde det, men det kan tenkes at de er uklokt å sentralisere for fort og for mye. Jeg tror det her må være rom for tilpasninger.- Noen nasjonale eksperter har ikke fått permisjon fra en jobb i staten for å være i EU i fire år, kan du love at de som reiser ut får permisjon?- Nei, det kan jeg ikke. I utgangspunktet vil jeg si at en ansatt som får et ekspertopphold bør få permisjon, men det kan ikke bli gitt en blankofullmakt om at permisjon skal gis.- Norge har i dag vel 30 nasjonale eksperter. Er det mål for Regjeringen å øke antallet?- Det er ikke gitt at volum er lik kvalitet. Jeg tror det er viktigere at vi har en klar idé om hvilke områder vi vil prioritere, hva som er viktig for oss. Dermed kan det også hende at det vil bli flere, men kjernen i dette må være å bygge opp kompetanse innenfor områder som i bred forstand er interessant for Norge, sier statssekretæren.
