Bombardementet begynte natt til 7. juni 2006. En ekstremt lyssterk ildkule for over himmelen. Objektet var meget lett synlig til tross for midnattssol, og lyste sterkere enn Solen dersom man ikke var for langt unna. Mellom to og tre minutter senere nådde overlydssmellet bakken og forårsaket et meget kraftig drønn. Objektet eksploderte i atmosfæren ikke så veldig langt fra Reisavannet. Eksplosjonen ble registrert av instrumenter som måler dype lyder så langt unna som i Kasakhstan og Nederland. Til tross for flere leteaksjoner er ingen meteoritter funnet ennå.
Så stein falle.
Om formiddagen 14. juli var det Østfold sin tur. En kraftig ildkule for over himmelen i fullt solskinn. Den var ikke fullt så sterk som den i Troms fem uker tidligere, men var likevel av de sterkeste som er sett i Norge. Veldig mange mennesker kunne se den og mange i Østfold hørte også buldringen. En person så en stein falle på bakken et par meter unna, en annen bit gikk gjennom et plommetre i en hage og en tredje stein laget hull i taket til NorgesGruppen utenfor Moss. Dette var den første meteorittstein i hele Europa som hadde truffet et tak siden 1990!Den samme uken var det trolig fem episoder til der meteorittsteiner traff bakken i Sør-Norge. I august kunne en kraftig ildkule sees mens den raste langs norskekysten, og på kvelden 17. mai i fjor så mange tusen mennesker på Østlandet en svært kraftig ildkule. Den etterlot seg trolig meteorittsteiner i et vanskelig tilgjengelig skogsområde på svensk side av grensen ved Mysen.
Falt i havet.
I høst hadde svært mange mennesker på Vestlandet tidenes meteoropplevelse da en usedvanlig kraftig ildkule gjorde natt til dag over store deler av det sørlige Vestlandet i noen få sekunder. Restene falt trolig i Nordsjøen.Så sent som 7. juni ved 23-tiden eksploderte en ildkule over Sør-Norge. Den ble sett fra Stavanger, Bergen og store deler av Østlandet og falt trolig ned i fjelltraktene et sted. Når flere data er samlet inn blir det mulig å finne et mer nøyaktig nedfallssted.
Forsvinner.
Det finnes mange meteoritter på bakken rundt omkring i Norge, mange av dem ferske. Det er likevel ekstremt vanskelig å finne meteoritter siden de forsvinner i vegetasjon, myrer, ned i bakken, i vann eller blant andre steiner. Dersom man finner en stein som ikke hører hjemme der den ligger, kan man se nærmere på den: Har den falt ned? Har den laget et hull i bakken? Meteorittene får en smelteskorpe på den ene siden på grunn av den ekstreme varmen de utsettes for på sin ferd gjennom atmosfæren. Men de kan gå i oppløsning på vei ned mot bakken og da kan smelteskorpen dekke bare et mindre område av steinene.
At tannpleie koster flesk, har mange fått erfare. Men mer offentlig støtte til norske tenner ligger fortsatt i det blå.
15 april 2012 23:38
I asteroidebeltet mellom planetene Mars og Jupiter befinner det seg flere millioner asteroider. I størrelse varierer de fra 50 meter til nesten 1000 kilometer. Av og til kolliderer asteroider og slynger steinbiter utover i mange retninger. En og annen av disse steinene kan etter lang tid i rommet komme på kollisjonskurs med Jorden. I forhold til vår planet har de typisk hastigheter på rundt 100.000 km/t og de blir ekstremt kraftig oppvarmet på sin ferd gjennom atmosfæren Fra bakken sees dette som en kraftig ildkule og kraftige brak kan ofte høres litt senere. De skyldes at steinen har brutt lydmuren. En forholdsvis stor del av steinen fordamper i løpet av få sekunder. Når steinen når ned til de nedre og tettere delene av atmosfæren blir den ofte knust i en kraftig eksplosjon. Steinbiter kan falle fritt fra denne høyden og når bakken med noen få hundre kilometer i timen og kan finnes som meteoritter. Dersom steinen er for lett, har for stor hastighet eller består av for løst materiale, kan den brenne helt opp før noen rester når bakken. Da oppstår det ingen meteoritter.
Hvor blir det av asteroidene?
