De fattigste må kutte mest

Slik lyder hovedbudskapet til forsker Bjart Holtsmark ved Statistisk sentralbyrå - et budskap bygget på et omfattende tallmateriale og fremskrivninger av utviklingen på kloden.EU, med tilslutning fra Stoltenberg-regjeringen, har satt som mål å begrense oppvarmingen av kloden til to grader celsius ved utløpet av inneværende århundre. Få har trodd at det ville bli noen enkel oppgave.Men Holtsmarks analyser antyder at målet er så godt som uoppnåelig. For det viktigste er ikke at velstående land legger om sin energibruk, men at fattige land viser tilbakeholdenhet. Og hvem tror vel at disse landene frivillig vil avskrive muligheten til vekst og velstand, bygget på kullfyrt strøm og bensindrevne biler?- Du trekker opp en pessimistisk visjon for verdens fremtid?- Den er for så vidt pessimistisk. Men det er viktig å være realistisk, å forstå hvilke sterke drivkrefter man slåss mot.

8 milliarder.

Holtsmark forklarer situasjonen slik: - Poenget er at i de fattige landene bor det veldig mange flere mennesker enn i de rike landene.I u-landene, inkludert Kina, bor det i dag vel 5 milliarder, og tallet vil i løpet av noen få tiår øke til over 8 milliarder. I industrilandene ligger folketallet relativt stabilt på 1,3 milliarder.Derfor betyr det langt mer for klodens klima om u-landene greier å begrense mengden utslipp pr. innbygger, enn om industrilandene gjør noe tilsvarende. - Industrilandenes utslipp spiller en forbausende liten rolle, så lenge utslippene i u-landene fortsetter å øke, kommenterer Holtsmark. Han var selv svært overrasket over hvilke konklusjoner han kunne trekke av tallene.Selv om industrilandene lykkes med å kutte 90 prosent av egne utslipp i løpet av dette århundret - noe som i seg selv trolig er en helt umulig oppgave - så vil det bare medføre at den globale temperatur stiger noen tiendedels grader mindre.

Synkende andel.

- I dag står i-landene for omtrent 50 prosent av de globale utslipp, sier Holtsmark og henviser til tall fra FNs klimapanel (IPCC). - Men i 2050 vil i-landenes utslipp bare utgjøre omtrent 25 prosent av totalen, ifølge klimapanelets anslag.Holtsmark tilføyer: - I industrilandene skjer den økonomiske veksten nå primært gjennom økning av tjenesteytende næringer som ikke gir så stor utslippsvekst. I u-landene, på den annen side, er veksten knyttet til en omfattende industrialisering som gir store utslipp. Dessuten vokser privatbilismen i disse landene.Skal oppvarmingen begrenses, er det avgjørende å begrense bruk av fossil energi og utslipp av klimagasser i u-landene. Det blir ingen enkel oppgave når befolkningen øker, og helst også skal oppleve høyere velstand enn forgjengerne.- Poenget er å vise hvor krevende dette er, sier Holtsmark. - Skal man nå målet på 2 graders temperaturvekst, forutsetter det at u-landene ikke kan bruke vesentlig mer fossilt brensel enn i dag. Men etter hvert som disse landene blir rikere, vil de få en veldig sterk utslippsvekst.

Kvote-skepsis.

Holtsmark har liten tro på vestlige kjøp av utslippskvoter i fattige land, f.eks. ved at vi subsidierer bygging av vannkraftverk. - Forutsetningen er at man da ikke bygger ut et kullkraftverk. Men det er en naiv forutsetning, sier han - og påpeker at det ikke finnes noen klare mekanismer som sikrer at et vannkraftverk kommer til erstatning for et kullkraftverk. - Så lenge kullkraftverk er så billig, vil landene fortsette å bygge dem ut i høyt tempo.- Finnes det da noen løsning? Skal u-landene satse på atomkraft?- Det er én mulighet, men betenkelig i en verden med terrorisme og ustabile regimer. Atomkraft er likevel en mer realistisk løsning av CO2-håndtering, der CO2 f.eks. sprøytes ned i bakken. Det er usikkert om man finner tilstrekkelig mange geologiske formasjoner som gjør at gassen blir der nede og ikke kommer piplende opp etter noen tiår. I Norge er det er tendens til å overdrive betydningen av CO2-håndtering i internasjonal målestokk.- Hva med alternative energikilder?- Jeg tror det er der muligheten ligger. Men det er først når solenergi blir så billig at den kan konkurrere med fossilt brensel, at jeg tror på store utslippskutt. Vi må satse på teknologiutvikling som kan gjøre at solenergi kan konkurrere ut kull. Og det vil ta tid.

Høyere avgifter.

Holtsmark ønsker mer penger til forskning på alternative energikilder, men tror ikke dette vil være nok. Han mener høyere avgifter på fossilt brensel vil tvinge industrien til å skape nye produkter.- Hvis man i rike land begynner å legge høyere avgifter på bensin og diesel, vil folk legge større vekt på å kjøpe "bensingjerrige" biler. Da vil produsentene få et insentiv til å utvikle og produsere slike biler. Slike biler vil også bli etterspurt i u-landene, og dermed kan industrilandene spille en rolle for utviklingen i de fattige land.Selv kan Holtsmark godt tenke seg en fordobling av avgiftene på bensin og diesel.Ut fra samme type resonnement går han inn for høye avgifter på CO2-utslipp fra kullkraftverk. - Det vil føre til at kraftverkene bruker kull mer effektivt. Blir kullkraft dyrere i industrilandene, vil det stimulere til utvikling av solenergi, sier han. Dette er også prosesser u-landene vil dra nytte av.

Politisk vanskelig.

Samtidig må Holtsmark erkjenne at slike avgiftsøkninger er politisk svært vanskelige. I USA har både John McCain og Hillary Clinton gitt uttrykk for at de er opptatt av klimaendringene. Samtidig har begge tatt til orde for lavere bensinavgifter i sommer, som et bidrag til å få fart på økonomien.Internasjonal kvotehandel har Holtsmark liten tro på. - Kyoto-avtalen fungerer dårligere enn fryktet. USA trakk seg ut, og de fleste andre land har fått så store kvoter at de nesten ikke trenger gjøre noen ting. Canada har fått en stram kvote, men vil trolig bryte avtalen.- Jeg er veldig skeptisk til at alt fokus i internasjonale forhandlinger er på en Kyoto-lignende avtale. Skal det fungere, må man i hvert fall få u-landene med.- Da gjenstår det kanskje bare å håpe at virkningene av klimaendringene blir mindre drastiske enn fryktet?- Mye av dette er utenfor mitt kompetanseområde. Når det gjelder samfunnsøkonomiske konsekvenser, viser forskning at mange samfunn vil være i stand til å tilpasse seg godt til klimaendringer. I Norge vil vi ha marginale problemer. Men i tropiske land blir jordbruksproduksjonen sannsynligvis forverret på grunn av tørke og høy varme.