ISLAM: FORBEDRING ER GUDSDYRKELSE
- Bioteknologi er en viktig del av min jobb, det er en del av min gudsdyrkelse, sier Aida Ibrahim M. Al Aqeel.
Hun er lege og genetiker i Riyadh i Saudi-Arabia, og praktiserende muslim. Hun forholder seg til de fatwaer som er blitt skrevet om temaet, og konklusjonen er at forbedring av verden er en av menneskets oppgaver i livet, og at bioteknologi kan vise seg å gjøre livet lettere for mange, og også redde liv.
"Nødvendighet for å redde liv gjør det forbudte mulig," sier en av de gamle juridiske maksimene. Den gjør haram til halal, og åpner også for muligheten til å drive med bioteknologisk forskning. Det er imidlertid viktig at det genetiske materialet er fremkommet på lovlig vis. Egget må befruktes av sæd fra ektemannen og fosteret må ikke ha blitt besjelet ennå.
Dette skjer ifølge islam 120 dager etter befruktning. Det er først da embryoet får full moralsk status.
Reproduktiv kloning er forbudt, mens PGD er tillatt hvis det skal brukes til å forbedre menneskeheten.
- Generelt er de muslimske landene liberale i disse spørsmålene, bekrefter Kari Vogt, islam-ekspert på Universitetet i Oslo. Iran har for eksempel ligget langt fremme i stamcelleforskningen og i behandlingen av ufrivillig barnløse. Vogt understreker at det også innen islam er ulike holdninger til temaet.
JØDEDOMMEN: PLIKT TIL Å LEGE
- Jeg har aldri opplevd at to jøder er enige i noe som helst, sier Laurie Zoloth fra Centre for
Bioethics, Feinberg School of medicine i USA. - Men når det kommer til bioteknologi, er det forunderlig - uansett hvilket utgangspunkt vi har, ortodokse eller liberale, så er de fleste jøder enige om at bioteknologi er noe vi bør drive med.
Menneskene er, ifølge jødedommen, satt til å passe på en verden som er ufullstendig. Dermed har vi plikt til å reparere naturen. Den er ikke ferdig som den er, og ikke hellig, så menneskene skal gjennom sine handlinger gjøre verden beboelig, rettferdig og human. Dette skal gjøres gjennom alle tigjengelige midler - også kroppen vår hvis det er nødvendig.
- Den jødiske debatten når det kommer til bioteknologi har vært lang og komplisert, sier Zoloth. - Som jøder har vi all grunn til å bekymre oss for fortiden til genetisk medisin. Dette betyr ikke at vi ikke har en plikt overfor våre barn med de muligheter fremtiden vil gi.
Rabbinerne er blitt enige om at selv om det er muligheter til å gjøre godt med slik forskning, må det skje innfor visse grenser. Når det gjelder forskning på befruktede egg får fosteret først moralsk status 40 dager etter befruktningen. Dermed blir det uproblematisk å benytte seg av egg som er til overs fra IVF (in vitro fertilisering) eller å dyrke frem stamcellelinjer.
KRISTENDOMMEN: LIVET STARTER PÅ DAG ÉN
I den kristne tradisjonen er mennesket skapt i Guds bilde, og blir sett på som hellig og ukrenkelig. Dette overskygger ofte andre sider i genteknologi-debatten, og vanligvis forholder de kristne seg negative til forskning på befruktede egg, PGD og terapeutisk kloning.
- Globalt er det liten tvil om at det restriktive synet har størst tilslutning blant kirkene, sier professor på Menighetsfakultetet Lars Østnor.
Både den romersk-katolske, ortodokse og store deler av den protestantiske kirken er motstandere av forskning på befruktede egg. Ifølge Østnor er begrunnelsen tredelt, med basis i tanken om mennesket som Guds skapning. Kombinasjonen av denne teologiske forståelsen med moderne medisin har gjort at unnfangelsen legges til grunn for når livet starter. Samtidig mener de kristne at den kontinuerlige utviklingen gjør det nødvendig å hevde at et foster har samme krav på vern hele tiden, og at alle menneskets egenskaper er til stede fra starten av.
De kirkene som står for et mindre restriktivt syn, mener at kravet om beskyttelse øker i samsvar med utviklingen. Disse vektlegger i likhet med jøder og muslimer de positive mulighetene til terapi og behandling av sykdommer.
KILDER
Bioteknologinemnda: åpent møte om religion og bioteknologi.
Donald Bruce: Conference of European Churches on stem cells and regenerative medicine.INNSIKT TORSDAG
EUs folkevalgte forsamling, Europaparlamentet, får stadig mer makt. Det endrer måten lobbyister jobber på i EU. Og parlamentet selv mener det gjør EU mer demokratisk, men et flertall av EU-borgerne gidder ikke engang å delta i Europa-valget.
TIDLIGERE ARTIKLER
16. desember: Nye dyrearter
19. desember: Fjerner flagget fra bistanden
20. desember: Folkemordet i Tyrkia
21. desember: Frimerker gjennom 150 år
23. desember:Bioteknologi og andre trossamfunn
27. desember:Krig og fred etter tsunamien
28. desember: Nye spørsmål om lyn og torden 29. desember: Norges skjulte ruinhistorie
30. desember: Korrespondenter ser inn i 2006
2. januar:Byen der islam styrer
3. januar: Russisk gass
