Havforskningsinstituttet er Norges øyne og ører i havet. De skal gi råd om fiskekvoter, og ha den daglige omsorgen med alt fra plankton og klima via torsk til hval.
Instituttets forskere skal se varsellampene blinke. Deres jobb er å reagere slik at myndighetene er "føre var" og ikke "etter snar".
Lang erfaring.
I over hundre år har instituttets fagfolk fulgt livet i havet. De har lange måleserier om alt fra temperatur og saltholdighet til mengdene av lodde, torsk, makrell og sild. De følger krillens utbredelse, og vet av erfaring at den og raudåte er basis for det meste av liv i våre hav.Norge har ansvar for havareal nærmere syv ganger større enn landareal, da ser vi bort fra Antarktis. I Barentshavet er noen av verdens best forvaltede fiskebestander, mens man i Nordsjøen opplever at mange fiskeslag rekrutterer dårlig og gir vanskelige tider for dem som lever av fisk.
Mer sild.
Akkurat nå pågår det et svært godt sildefiske ved Lofoten. Sildebestanden har tatt seg opp de siste årene, etter å ha vært nesten helt borte. Havforskerne har beregnet at det nå er over 10 millioner tonn såkalt norsk vårgytende sild. Silden vandrer i havområdene utenfor Norge, Færøyene og Island, og en av forskernes oppgaver er å holde nøye oversikt over bestanden.Og det gjør Harald Gjøsæter. Fra forskningsskip følger han sildens vandring og gleder seg over at bestanden nå er sterk og livskraftig.- I 1992 og 2002 var det gode årsklasser. Det ser vi resultatet av her, sier han. Forsker Gjøsæter jobber om bord i forskningsskipet "G.O. Sars" i Vestfjorden, og han ser sild både på sonarer, i trålen og om bord i de mange fiskebåtene.- Vi må spille på lag med naturen og høste passe mye, sier han. I år kan fiskerne ta ca. 900 000 tonn av NVG-sild, mens kvoten neste år kan økes til 1,28 millioner tonn etter råd fra havforskerne.
Kontakt med fiskerne.
I styrehuset på Bergens-registrerte "G.O. Sars" prates det bred nordnorsk dialekt. - Halve Myre jobber her, smiler skipper John Hugo Johnsen fra Myre i Vesterålen. Han har 30 år bak seg på store og små fiskebåter, og takket ja da Havforskningsinstituttet trengte hans erfaring i 1990.- Det er en flott båt, gode medarbeidere og en fin jobb. Vi holder kontakten med fiskerne, og snakker samme språk. Vi kan også tilføre forskerne praktisk kunnskap, sier han.På dekk styrer trålbas Henning Aasen. Mannskapet setter og trekker trålposen rutinemessig. Alle vet hva de skal gjøre. Her er ingen roping og kjefting. Ønsker forskerne et trålhal på 110 meters dyp, så får de det. Trenger de noen solide prøver av bunnen, så får de det.
Registrerer det meste.
Instituttet har de siste årene gjennomført såkalte økosystemtokt. De observerer mange fiskeslag samt annet liv og variasjoner på samme tokt. I samarbeid med russerne har de tatt prøver etter fastlagte rutemønster i hele Barentshavet, og vet hvor fisken befinner seg.På slike tokt måles vanntemperatur, man observerer hval og sjøfugl, henter opp planktonprøver, måler saltinnhold og havstrømmer og sjekker fiskebestander med trål eller bare ekkolodd. Også havbunnen blir kartlagt og fotografert. Her har det dukket opp spennende ting, blant annet verdens nordligste korallrev. Vi vet mer om overflaten på planeten Mars enn vår egen havbunn, men nå har et stort forskningsprogram startet for å gi mer kunnskap om havbunnen.Observasjon av yngel er viktig. I Barentshavet vokser mange viktige fiskeslag opp, derfor reageres det kraftig på ulovlig fiske og at død småfisk blir kastet på havet.
Varmest på 106 år.
Nordsjøen har vært to grader varmere enn normalt de siste to årene. I Barentshavet var 2006 det varmeste året siden målingene startet i 1900. Fiskeslag som tobis, havnål og kolmule har nå kommet til Barentshavet, der de har vært sjeldne før. Makrellen er på full fart nordover. I Oslofjorden er det observert ansjos og sardiner, fiskeslag som normalt hører hjemme i betydelig varmere strøk.Mye av det som har vært normalt, endres nå. Havforskningsinstituttet samarbeider med blant annet Universitetet i Bergen og Norsk Polarinstitutt for å undersøke havstrømmene. Mellom Svalbard og Grønland ligger selve hjertet i Golfstrømmen. Her gjør saltinnhold og temperatur at vannmassene synker ned på store dyp, og nye varme vannmasser trekkes nordover. Noen hevder at strømmen er svekket de siste årene, men dette har ikke vært registrert i de norske målingene. Uansett vil det bli hustrig langs norskekysten uten den varme Golfstrømmen.Om bord i "G.O. Sars" analyserer Berit Endresen planktonprøver, mens Hildegunn Græsdal tar ut øresteinen på en stor sei for å bestemme alderen. - 17 år. Uvanlig gammel, sier hun. Harald Gjøsæter har funnet noen store sild i trålen, og holder dem fornøyd opp.
Samle og gi råd.
På hovedkontoret i Bergen kommer visjonene. - Vår jobb er å samle kunnskap og gi råd. Havforskningsinstituttet skal være internasjonalt ledende innen marin forskning og rådgivning, sier informasjonssjef Kari Østervold Toft.Akkurat nå er temperaturen et hett tema. - Fra 1920 har temperaturøkningen skutt fart. Vi vet at 0,7 prosent økning de siste 60 år har gitt dramatisk effekt. Nå fortsetter det, sier forsker Svein Sundby. Han tror Arktis kan bli en vinner med økt produksjon, uansett skal instituttet observere det som måtte skje.
Trålen er ute bare noen minutter. Forskerne trenger ikke store mengder fisk for sine analyser. Matros Kurt Sangolt Troland og hans kolleger har bakgrunn fra fiskebåter, og vet hva som skal gjøres.
