"Det gikk helt vilt for seg det siste året"

- Det gikk helt vilt for seg det siste året, forklarer en av Islands mest velbeslåtte næringslivsmenn. Kristjan Loftsson er ikke nyrik - og heller ikke fattig nå. Han bygget opp sin formue på hvalfangst, til Greenpeace satte kjepper i hjulene. Han lot seg ikke lokke inn i jappebølgen. Grådige finansakrobater har han lite til overs for. Det er deres skyld at det er gått så forferdelig galt. De har seg selv å takke, mener han.Bankene har lånt, privatpersoner har lånt og brukt over evne. Ja, selv deler av fagforeningers pensjonsfond er surret bort. Ingen vet ennå eksakt omfanget av problemene, men bankene Glitnir, Kaupthing og Landsbanken skal ha klart å låne 12 ganger det islandske nasjonalbudsjettet, som er på cirka 120 milliarder norske kroner.Noen nye smartinger er allerede på banen for å kjøpe de råtne lånene for en billig penge, for så å gå til skyldnerne og kreve inn gjelden. Loftsson tror ikke det blir noe av, for da snurrer bare karusellen videre.

Hvalkjøtt på lager.

Loftsson er en gammel norgesvenn med kontakter i norsk hval- og fiskeforvaltning. Og nå mens hvalfangsten ligger nede, har han kastet sine øyne på fiskerier. Han har tapt, han også, men ikke så mye. Og hvalkjøtt ligger på fryselager klar til å selges når kjøperne vil betale og importmyndighetene har fjernet noen reguleringer. Blant annet skal hver drepte finnhval utstyres med helsesertifikat. Slike ting liker Loftsson ikke. Det blir for dyrt.Like lite liker han at britiske myndigheter har tatt i bruk landets terrorlovgivning, den såkalte Anti-terrorism, Crime og Security Act fra 2001, for å berge britiske pund ut av islandske banker. Det er mange briter som har tapt sine pund ved å spekulere i islandske fond, som igjen har tapt sine penger på grunn av den internasjonale finanskrisen i både London og New York.

Kystvakt ved kai.

Det har gått en kule varmt i ordbruken mellom London og Reykjavik de siste dagene. Islendingene skal ha seg frabedt å komme i klasse med terrorister, og minnene om den store torskekrigen mellom de to land på midten av 1970-tallet, er vekket opp igjen. Da skjøt forsvarsløse Island med det eneste kruttet de har: En bestykket kystvakt skremte britene bort. Som et apropos ligger nå Islands kystvakt ved kai i Reykjavik. Det er ikke penger til drift og drivstoff. Loftsson er eitrende ergerlig. For britene vil straffe islandske fiskere som kommer til Storbritannia med sine store containere med frossenfisk. De må gjerne levere, britene liker den islandske fisken, men islendingene får ikke betalt. Dermed er det hverken penger til lønninger eller drivstoff til en ny tur på feltet, og videre til britisk kai. - Spise fisken vår vil de, men de skal ha den gratis, smeller han til.

Britiske jagerfly.

Det toppet seg før helgen. Britiske luftforsvarsstyrker står for tur til å overvåke islandsk luftrom fra desember. Dette går på omgang i NATO etter at amerikanerne trakk seg ut av Keflavik-basen. Noen må gå på vingene og avskjære de russiske jagerfly som kommer lovlig nær. I Alltinget er det mange som ikke vil ha britiske flyvere i sitt luftrom. En kattepine for NATO.Loftsson har en fem år gammel SUV, men den er stor og tung, med skinnseter. Han bruker den noen år til. Rundt i smale Reykjavik-gater snegler vi oss frem. Det er mange mye større biler å se. De fleste familier har minst to, kanskje tre.

Glasshus i fleng.

I og rundt Reykjavik reises det ene store glasshuset etter det andre. Kaupthings nye hovedbøle ruver i mørkt glass. Og det nye operabygget, som er under oppføring, er like ambisiøst som det norske. Den gjennomsiktige kuben skal skifte farge med døgnet og skinne over et område der islandsk mytologi sier at alvene bor. Loftsson fryktet lenge for både kaianlegg og fiskemottak. Nå gjør han ikke det lenger. Han mener at de halvferdige dørene snart stenges for den siste operabygger. Island har ikke lenger penger til dette, mener han. Det må vike for de utgiftene staten først og fremst må bære; helse og mat til folket. Han vil legge den åndelige føden på is. Han mener det påbegynte storslagne operabygget vil bli stående som et minnesmerke over høsten 2008.

Hjelp utenfra.

EU har stor sympati med islendingene og mener at IMF, Det internasjonale pengefondet, må se til Island like mye som til Afrika. Norge har bidratt med ikke å innkreve 200 millioner euro som ble ytt i sommer.Større spenning er det rundt russiske rubler. Russland har tilbudt hjelp til den islandske sentralbanken som må se på at nå er bankene nasjonalisert. Men vil islendingene ha inn russiske kapitalister? Loftsson ser ingen fare i det. Island og Russland har lenge hatt et utstrakt økonomisk samarbeid. Islandsk fisk østover, olje og vodka andre veien.

Rolex-boom.

Men om mer norske oljepenger fløt vestover, for å hindre russisk dominans? Jo, Loftsson ser også den muligheten. Men ingen gir milde gaver, selv til et land på bar bakke, tenker han.Vi legger operabygget bak oss. Og Islands Rolex-importør, en venn av Loftsson, er strålende fornøyd. For en Rolex er ikke som en bolig eller bil. Den står seg. Sist uke var det visstnok rekordomsetning. Det er forøvrig innført importrestriksjoner. Bare medisiner og fødevarer slipper inn, ikke rådyre biler eller lekre kjøkkeninnredninger.Om det bli matmangel? Ja, kanskje på en og annen vare, men ikke ennå.- Vi har jo et par sauer igjen, sier Loftsson.