Dette kan bli jobben din

- Det er ikke nødvendig å være Supermann, du flyr jo ved hjelp av en rakett, helt vanlige folk med god helse kan bli astronauter, sier Frank De Winne.Frank De Winne (47) presenterer seg aldri som astronaut overfor fremmede mennesker. Det blir så mye styr.- Det er mye enklere å si at jeg er ingeniør og jobber i romfartssektoren. Det er også helt sant. Belgieren, som ble astronaut i 2000, har så langt bare tilbrakt ti av arbeidsdagene ute i rommet. Resten av tiden har han jobbet på bakken som ingeniør.

Et halvt år i rommet.

- Romfart er et lagspill. Selv om astronautene som er ute i rommet, er en slags frontsoldater som får veldig stor oppmerksomhet, jobber vi på et lag som består av tusener av forskere og arbeidsfolk av mange slag. Det aller meste av arbeidet skjer på bakken. Men i mai neste år skal jeg ut, da skal jeg oppholde meg seks måneder på ISS, den europeiske romstasjonen. - Angst?- Nei, det er veldig kontrollert. Vi har så mange oppgaver og så mye å gjøre at det ikke blir tid til å engste seg. Jeg håper og tror det blir mye moro. Og skulle noe gå galt, så er det bare å gå fra romstasjonen og over i Sojus-kapselen. Med den er det bare tre til fem timers tur tilbake til Jorden, sier trebarnsfaren, som innrømmer at akkurat det ikke er fullt så enkelt som han fremstiller det.Han søkte seg inn i astronautkorpset forrige gang ESA gikk ut for å hente kandidater, i 1990. Han nådde ikke helt opp, men havnet på innbytterbenken. I 2000 kom han inn på laget, og to år senere ble han sendt ut i rommet.- Det er ikke bare å reise, en romtur krever veldig mye forberedelser. Neste års tur har jeg forberedt og trent for på heltid siden 2005, sier De Winne som fikk sin store drøm oppfylt da han ble astronaut.- Jeg var ingeniør, med mastergrad i telekommunikasjon, og jeg jobbet som testpilot i det belgiske flyvåpenet. Som astronaut får jeg utnyttet kompetansen fra begge områder, sier De Winne, som understreker at han ikke er noen Supermann.

Psyken viktig.

- Jeg har en god utdannelse, men er langt fra Belgias beste ingeniør. Jeg er i brukbar form - har tidligere spilt fotball på amatørnivå - men er langt fra Belgias beste svømmer. Jeg kan holde et foredrag, men er langt fra en stor taler. Det er ikke nødvendig å være aller best i noe, men du må være ganske god i mye. Dessuten er det helt avgjørende å ha en kropp og en helse som gjør at du tåler de fysiske påkjenningene, og en psyke som gjør deg i stand til å bo sammen med fem andre i en liten boks i et halvt år. Men supermann må du ikke være, ganske vanlige folk kan bli astronauter, forsikrer De Winne, som imidlertid har så mange utmerkelser på sin CV at han vanskelig kan betegnes som helt vanlig.- Hva var det vanskeligste med opptaksprøvene?- Helheten. Jeg synes ingen av enkeltoppgavene eller testene var spesielt ille, men helheten og den store bredden i dem gjorde dem krevende, sier De Winne, som ønsker nye kolleger hjertelig velkommen. - For å kunne gjennomføre det ambisiøse programmet med den europeiske romstasjonen trenger vi flere astronauter. Jeg oppfordrer alle som tilfredsstiller kravene, om å søke. De må være villige til å satse fullt og helt på jobben, men samtidig må de være i stand til å leve et normalt liv helt til de eventuelt blir utvalgt.

Sårbar klode.

Selv ser han frem til å komme ut i rommet igjen. Første gangen var en stor opplevelse.- Det er utrolig vakkert. Jorden er pen på bilder som er tatt fra rommet, men det er ti ganger så pent å se synet med egne øyne. Men det som først og fremst slo meg, er hvor sårbar den ser ut, den lille kloden vår. Ute fra rommet ser du at den blå himmelen, som nede fra jorden ser ut til å strekke seg ut i uendelighet, bare er en tynn hinne mellom den lille kulen og det uendelige, svarte verdensrommet. Det synet gjorde meg enda mer klima- og miljøbevisst, sier De Winne, som ikke reiser ut for pengenes skyld.- Nei, jeg tjener ikke noe på det. Som astronaut har jeg samme betaling som de andre ingeniørene i ESA. Vi får ikke utbetalt noe risikotillegg, jeg ville tjent like godt ved å bli på bakken. Men da ville jeg gått glipp av den spennende utfordringen det er å være med i aller første rekke på å utvikle ny teknologi, sier De Winne, som har en pensjonsalder på 60 år.- I praksis blir ingen sendt ut i en så høy alder, men så lenge du er ved god helse, er det ingen problemer for en 60-åring å være med på en romferd, forsikrer Frank De Winne. En ganske alminnelig mann med en ganske ualminnelig jobb.