Dobbelt så mange innvandrere på ti år

Les også:

For 40 år siden var det bare én «utlending» i Norge pr. 50 «nordmenn». I dag utgjør landets halve million innvandrere og deres barn mer enn 10 prosent av befolkningen. Og i 2060 har hver fjerde innbygger innvandrerbakgrunn, ifølge SSB-beregninger.

Boom blant ikke-vestlige

Sammensetningen av innvandrerbefolkningen i Norge har endret seg markant. I 1970 utgjorde folk fra Norden og Vest-Europa 70 prosent av innvandrerne. Nå utgjør de litt over 20 prosent. Tilsvarende har andelen såkalt ikke-vestlige gått opp. I 1970 hadde 6 prosent bakgrunn fra Asia, Afrika eller Latin-Amerika. Nå utgjør de over halvparten av innvandrerbefolkningen.

–På slutten av 1960- og starten av 70-tallet kom arbeidskraft særlig fra Pakistan, Tyrkia og Marokko, og etter hvert kom mange familier etter. Så kom flyktninger, blant annet fra Chile og Vietnam, forteller SSB-rådgiver Kristin Henriksen, som arbeider med området innvandring.

Mange av dem søkte familiegjenforening, og det er den tredje store innvandringsårsaken.

–På 90-tallet kom flyktninger fra krigene på Balkan. Etter EØS-utvidelsen vokste strømmen av arbeidsinnvandrere, og mange fikk familien etter. Nå ser vi også en økning i antall asylsøkere, sier Henriksen.

Også såkalte «henteekteskap» bidrar til veksten i ikke-vestlig innvandring. Det samme gjør innvandrerkvinners høyere fruktbarhet, selv om norskfødte barn av innvandrere ikke får flere barn enn nordmenn flest. Alle disse faktorene forklarer tilsammen hvordan den norske innvandrerbefolkningen har endret seg fra å være vestlig til å bli mest ikke-vestlig.

Kamp om virkeligheten

Utlendingene blir altså flere, men hvordan går integreringen? I år, som tidligere år, pågår en kamp om denne virkeligheten. Siv Jensen, Abid Q. Raja, Aslak Nore, Hege Storhaug, Amal Aden og Thomas Hylland Eriksen har ulike svar.

–De mest innvandringskritiske som roper høyest, får mest spalteplass. Aslak Nore har fått mye oppmerksomhet i år, men er vi på vei mot «ekstremistan», eller går det ganske greit? spør Fafo-forsker Marjan Nadim, som jobber mye med innvandring.

I ukeavisen Mandag Morgen kom det nylig frem at «konflikter mellom den muslimske og vestlige verden» er det nordmenn frykter mest.

–Denne ubehagsfølelsen bør vi sette ord på. Fortielse er ikke bra, sier Nadim som mener innvandringsdebatten fremstilles polarisert og ekstrem i medier.

–Særlig nyhetsdekningen gir ofte et usant bilde av innvandreren. Enten er det negativt, eller så løfter man frem solskinnshistorier, ofte med innvandrere som tar avstand fra resten av miljøet, som Shabana Rehman eller Kadra Yusuf, sier Nadim.

Nadim etterlyser debatt om hvordan det går med den gjengse innvandrer. Vi har samlet noen svar fra forskning, men understreker at en del av temaene er omstridte, og at det er problematisk å se alle innvandrere under ett.

Fakta om innvandrere i Norge

Arbeidsledighet: Blant bosatte innvandrere var ledigheten på 7,5 prosent i august i år. Landssnittet var da 2,5 prosent. Afrikanere er mest arbeidsledige (14,2 prosent). I et lengre perspektiv er ledigheten rekordlav blant alle innvandrergrupper, og mye lavere enn i andre land.

Ekteskap: Innvandrere gifter seg tidligere enn resten av befolkningen. 7 prosent av norske kvinner mellom 20 og 24 år er gift. Blant innvandrede pakistanske kvinner i samme alder er tallet 54 prosent. Blant pakistaneres norskfødte barn er tallet 19 prosent.

Inntekt: 17 prosent av innvandrere eller barn av innvandrere har såkalt vedvarende lavinntekt (103000 årlig i snitt i en treårsperiode). Blant nordmenn generelt er tallet 3 prosent. De som kommer fra Afrika, Asia og Latin-Amerika er fattigst, men inntekten øker raskt jo lengre de bor her.

Kriminalitet: 2,3 prosent av bosatte innvandrere og deres barn er straffet, mens det gjelder 1,4 prosent av befolkningen generelt, ifølge 2002-tall. Ikke-vestlige innvandrere er mer utsatt for lovbrudd enn andre, viser 1998-tall.

Utdanning: Filippinere, polakker, russere og indere har høyere utdannelse enn snittet i Norge. Innvandrere fra Somalia, Pakistan og Thailand har minst utdannelse, viser 2001-tall. Tyske innvandrere er langt mer utdannet enn svenske. Norskfødte med innvandrerforeldre studerer like mye som andre.

Helse: 86 prosent av Norges befolkning oppfatter sin helse som god. Tallet for ti ikke-vestlige landgrupper er 67 prosent. Disse er fem ganger hos fastlege årlig, mens nordmenn generelt er der to ganger

Trygd: 28 prosent av Norges sosialhjelpmottagere er innvandrere eller deres barn. Det er en overrepresentasjon av innvandrere. Men innvandrere mottar mindre uføretrygd enn snittet.

Valgdeltagelse: Ved lokalvalget i 2007 stemte 40 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn. Valgdeltagelsen i hele befolkningen var 62 prosent.

Kilder: SSB, Fafo, AID. De nyeste tallene er brukt der annet ikke er oppgitt.