Det blir stille nok i hverdagen, om man ikke engang har en jobb å gå til, synes Monica Nesje.Hun er utdannet adjunkt, men bortsett fra noen vikariater, har ikke høyere utdannelse hjulpet når søknad på søknad er fylt ut og sendt og håpet om å få napp på jobb er tent.- Jeg innser at det er vanskelig å få arbeid som lærer, men søker også på mange andre stillinger. For meg er det aller viktigste å komme ut i yrkeslivet og tjene egne penger, ikke gå hjemme på dagpenger eller trygd, sier Nesje, som har stått på for å komme ut i yrkeslivet de siste tre årene.

God kommunikasjon.

E-post, sms, videosamtale, teksttelefon og gratis tilgang på tolk har gjort kommunikasjon med andre mye enklere. Nesje er redd for å bli isolert hvis hun blir gående hjemme. Hun har notert seg at Aftenposten har skrevet om blinde og svaksynte som også sliter med å slippe til på arbeidsmarkedet.- Jeg ser at jeg ikke er alene om å ha problemer og håper at bedrifter og myndigheter får øynene opp for at også funksjonshemmede vil delta i yrkeslivet. - Jeg blir faktisk syk og utslitt av å gå uten jobb. Jeg er vant til å være døv i et hørende miljø og vet hva som skal til for å få med seg det som skjer. Det krever litt ekstra av begge parter, men slik situasjonen er nå, får jeg jo aldri vist hva jeg kan, sier Monica Nesje.- Gi oss døve en sjanse, sier hun - og håper hun snart får andre å gå til enn saksbehandleren i arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Usikkerhet.

De siste 10- 15 årene har flere døve tatt høyere utdannelse, men det har ikke gjort det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet. Kravet til kommunikasjon i jobben øker med høyere utdannelse, og mange bedrifter og etater er usikre på hva døve kan og hvordan de vil fungere på arbeidsplassen. Det er i alle fall inntrykket til generalsekretær Paal Richard Peterson i Norges Døveforbund.- En del får brukt utdannelsen innenfor døvesektoren, men mange ender opp med et annet yrke enn de er utdannet for. En førskolelærer får eksempelvis jobb innenfor eldreomsorgen, sier han.

Fast jobb og utdannelse.

Men Helle H. Hammerlund har jobbet i bank i 23 år. Nå holder hun til i DnB NOR på Løren i Oslo. Underveis har hun utdannet seg til bedriftsøkonom på BI.- Det ga sikkerhet å vite at jeg hadde en stilling å komme tilbake til etter endt utdannelse. Jeg gjør nå samme jobb som andre på avdelingen. Jeg har etter hvert fått større ansvar, selv om det er deler av utdannelsen jeg ikke får brukt, sier hun, og tilføyer at hun kjenner flere døve med BI-utdannelse som ikke har kommet ut i arbeid. Avdelingsleder Eli Aune sier de varsler om møter i god tid, slik at de er sikret døvetolk som har innsikt i det aktuelle fagmiljøet og kjenner faguttrykkene. Det er svært viktig å være sikker på at Helle får riktig informasjon i utgangspunktet, slik at det ikke oppstår misforståelser, er bankens erfaring.- Når det gjelder ad hoc-informasjon og mer uformelle møter blant kolleger, som feiringer og takketaler, sørger vi for at hun får manus. Det skal ikke så mye til for å bryte barrièrer, slik at alle kan ta del i fellesskapet, sier avdelingsleder Eli Aune.

Krever ikke mye.

Banksjef Gunni Liptak mener at en såkalt tilrettelagt arbeidsplass ikke krever så mye. - Utover møteplanlegging og skriftlig informasjon, er hun utstyrt med teksttelefon, lampe som varsler brannalarm og ringeklokke med lampe vi bruker når vi vil ha kontakt. Enkle grep i det daglige, mener hun.- Men vi må også sørge for å gi nye arbeidsoppgaver og utfordringer. I banken er det i alt åtte døve, og syv av disse jobber i Oslo på ulike avdelinger.- Det gir den fordelen at flere av oss spiser lunsj sammen hver dag og kan snakke sammen på døvespråk, sier Hammerlund, som synes det går greit å være eneste døve i sitt kontorlandskap.