November 2008. Høstdagen er kjølig i den lille landsbyen Ali Khel i nordlige Waziristan, en fjellregion i det nordvestlige Pakistan, på grensen mot Afghanistan.
I det tøffe og vanskelig tilgjengelige landskapet har vestlig etterretning oppdaget en leir der fremtredende medlemmer av Al-Qaida er samlet. Blant dem er den egyptiske sprengstoffeksperten Abu Zubair al-Masri og den britiske pakistaneren Rashid Rauf, mistenkt for å ha vært delaktig i attentatplanene mot flyplassen Heathrow i London i august 2006.
På den andre siden av kloden, i et lite operasjonssenter på Chrench Air Force Base ved Las Vegas, sitter to personer foran et instrumentpanel med en rekke skjermer.
En videoskjerm viser bilder av et fjellandskap som raskt endrer karakter. På den samme skjermen kan en pilot lese av høydedata og fart. Skjermen over viser piloten en ferdig plottet flyrute og en GPS viser de geografiske koordinatene til det fjernstyrte ubemannede flyet, eller dronen, som akkurat da beveger seg mot Ali Khel i en fart på ca. 200 kilometer i timen. Under flykroppen henger en luft-til-bakke-rakett, en laserstyrt Hellfire-rakett.
Ser og dreper.
Piloten beveger ørlite på kontrollspaken han opererer med sin høyre hånd og legger inn en liten kurskorrigering. Dronen er sekunder unna målet.
På pilotens høyre side sitter en teknisk operatør. Via kameraet som henger under buken på dronen, ser han leiren der terroristene holder til. Han styrer laseren mot målet og gir dronen beskjed om å avfyre den dødelige lasten. Noen øyeblikk senere eksploderer leiren i et drepende inferno.
I 5000 år har det å gå til krig betydd det samme. Nå innebærer det at man sitter foran en dataskjerm i 12 timer. Deretter kan man gå hjem og hjelpe barna med leksene
De to Al-Qaida-medlemmene blir drept. Al-Qaida hevder senere at Rashid Rauf ikke var i leiren, men etterretning viser at han omkom under angrepet. Vestlige styrker har nok en gang gjennomført en vellykket, fjernstyrt operasjon uten å sette egne styrker i fare.
Både før og etter dette angrepet er dronene brukt i flere titalls angrep mot antatte terrormål, og en rekke ledere og medlemmer i Al-Qaida har mistet livet i angrepene.
Dronekrigen trappes opp.
Kort tid etter angrepet på Ali Khel melder TimesOnline at dronekrigen har vist seg så effektiv at Al-Qaida i Afghanistan og Pakistan har måttet reorganisere både lederskapet sitt og treningsmetodene sine.
Treningen er flyttet innendørs, skjult for dronenes og spionsatellittenes kameraøyne. USA og de vestlige styrkene trapper opp overvåkingen og angrepene med de fjernstyrte dronene av typen Predator og Reaper, på fagspråket omtalt som UAV – Unmanned Aerial Vehicles.
Både antallet fly og antall piloter og operatører stiger kraftig. I dag antas det at amerikanske operasjonssentraler kan operere opptil 50 fly samtidig til enhver tid. Det er en firedobling på bare tre år. Ifølge avisen The Observer vil det foregå en kraftig opptrapping av det amerikanske robotprogrammet i årene som kommer.
Det arbeides med planer om å utvikle alt fra førerløse jager- og bombefly til transportfly og helautomatiske minifly som skal kunne angripe i sverm. Enkelte observatører mener også at kampflyet Norge nå har bestemt seg for å kjøpe fra USA, Joint Strike Fighter (JSF), kan være det siste bemannede kampflyet.
Pete Singe, leder for analyseorganisasjonen 21st Century Defense Initiative, har skrevet boken «Wired for War» og mener de førerløse flyene og kjøretøyene er i ferd med å revolusjonere måten å krige på. – I 5000 år har det å gå til krig betydd det samme. Nå innebærer det at man sitter foran en dataskjerm i 12 timer. Deretter kan man gå hjem og hjelpe barna med leksene, sier han til The Observer.
Naturlig del av styrken.
I storoffensiven mot talibanstyrkene i de farlige områdene i Helmand-provinsen i Afghanistan denne måneden, besto bakestyrkene av 4000 britiske, amerikanske og afghanske soldater. De hadde selvfølgelig støtte av bemannede fly – og like selvfølgelig av ubemannede droner, styrt av piloter og operatører mange tusen kilometer unna. Dronene har gått inn som en helt naturlig del av angrepsstyrkene på en moderne slagmark, både til direkteoverført overvåking og til væpnede angrep mot fienden.
Ubemannede fly har i en viss grad vært benyttet til overvåking helt siden annen verdenskrig. Israel var kanskje det første landet som systematisk og i større utstrekning benyttet seg av førerløse fly eller droner på 1980-tallet. Første gang verden virkelig ble oppmerksom på bruk av droner i en krigssituasjon var imidlertid under krigføringen på Balkan på 90-tallet.
Det mest brukte og mest omtalte flyet, Predator, ble utviklet i begynnelsen av 1990-tallet. Etter en vellykket demonstrasjon for amerikanske forsvarsmyndigheter i april og mai 1995 ble det besluttet å straks benytte det til overvåking i krigsområdene i Bosnia.
Ifølge airforce-technology.com vært benyttet i mer enn 50 000 flyoppdrag, logget over 500 000 flytimer – og det benyttes nå i stadig større utstrekning. En videreutviklet flytype går under betegnelsen Reaper. Enkelte droner, som det israelske IAI Heron 1, kan holde seg på vingene i mer enn to døgn uten stans.
I år 2000 hadde USA færre enn 50 ubemannede fly. I dag har de flere tusen fly i operativ tjeneste. I 2009 meldte det amerikanske luftforsvaret at man for første gang utdanner flere operatører til ubemannede fly enn piloter til ordinære fly.
Predator.
Kommentarer