Dumper farlige kryp i sjøen

Nå venter verkstedene på enorme ordrer. Nærmere 100 000 skip må innen 2016 ha ny teknologi om bord. På hvert skip må rederiene investere ca. 20 millioner kroner i utstyr som filtrerer, bestråler eller på mekaniske måter fjerner levende organismer fra ballastvannet.

Flytter vann.

Ballastvann brukes til å holde skip uten last stabilt. Hvert år flyttes enorme vannmengder mellom verdensdelene, og med vannet følger en rekke organismer. Noen av algene og småkrypene kan være svært skadelige.Ballastvann er en av verdens store miljøutfordringer. Det finnes allerede mange eksempler på at nye arter skader det eksisterende økosystem. Også i norske farvann er over 40 introduserte arter i ferd med å etablere seg, de fleste er ankommet med ballastvann.Hvert år flyttes det på verdensbasis inntil ti milliarder tonn vann med skip. Organismer fra en rekke områder skifter "hjem". Noen skip bytter ballastvann midt ute i havet, i et håp om at det der er mindre farlige organismer enn inne ved land.

Uønskede gjester.

En spesiell type manet kom med ballastvann fra Amerika til Svartehavet for 15-20 år siden. Arten har formert seg eksplosivt. Den spiser samme mat som fisk, samt fiskeegg og fiskeyngel. Nærmere 90 prosent av de lokale fiskestammene er nå borte fra Svartehavet, med de konsekvenser det gir for fiskere og økosystemet.Ballastvannet får også skylden for at kolerabakterien kom til Peru i 1991. Nærmere 10 000 mennesker døde.

Slo alarm.

WWF-Norge slo alarm når store gasskip begynte å hente flytende naturgass fra Melkøya i Finnmark. Hvert skip legger igjen 54 000 kubikkmeter ballastvann i havnebassenget i Hammerfest.- Vi krever at ballastvann skal renses. Fremmede marine organismer utgjør en enorm trussel for havmiljøet, sier Anne-Beth Skrede, skipsfartsrådgiver i WWF-Norge. De er ikke tilfreds med at skipene bytter ballastvann ute i havet.

Strenge krav.

Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen, IMO, tar nå grep og har innført et nytt regelverk. Norge er blant nasjonene som har ratifisert ballastvannkonvensjonen. Verdens rederier begynner å få det travelt. Allerede i 2009 skal alle nye skip med ballasttanker under 5000 kubikkmeter ha installert renseteknikk om bord. Innen 2016 skal alle verdens skip med ballasttanker ha teknologi om bord som renset vannet.Til nå finnes det ikke renseteknologi som er godkjent av verdens klassifiseringsselskaper. Rederiene følger utviklingen spent, og den mekaniske industri ser for seg enorme kontrakter. Alle venter på at teknologien skal bli godkjent.- Noen produsenter har kommet langt med sin testing, og flere vil nok få en godkjenning i 2008, sier overingeniør Egil Dragsund i Det Norske Veritas. De er et av flere klasseselskaper som har fått delegert kontrollmyndighet fra Sjøfartsdirektoratet.

Dyrker alger.

På Solbergstrand utenfor Drøbak har Norsk institutt for vannforskning, NIVA, en unik marin forskningsstasjon. Som et av få steder i verden kan de teste ut teknologi for å rense ballastvann i fullskala. Akkurat nå foregår det forsøk med en ny type norsk renseteknologi. Andre produsenter står i kø, blant annet Japan.Her er store tanker på land som spiller rollen som ballasttanker. Forskerne ved NIVAs datterselskap, BallastTech AS henter inn forskjellige typer vann fra Oslofjorden, og dyrker frem alger slik at testblandingen tilfredsstiller IMOs krav til innhold.- Testvannet skal inneholde en viss mengde organismer: alger, dyreplankton og bakterier, av bestemte størrelser og typer, sier forskningsleder Helge Liltved i NIVA. Han understreker at de bare tester utstyret fra produsentene, og leverer en nøytral rapport. De skal hverken godkjenne eller prioritere.

Hemmelig.

Ved de store "ballasttankene" på Solbergstrand står containere med ny teknologi til utprøving. Her er det adgang forbudt og fotoforbud. Det selskapet som kommer ut med best teknologi, kan forvente stor fortjeneste.Helge Liltved deltok nylig på en internasjonal ballastvannkonferanse i London, arrangert av Loyds. Der ble siste nytt innen forskning lagt frem. Flere bedrifter presenterte også sin teknologi, blant annet de norske OceanSaver og Optimarin, og svenske AlfaWall.- IMO krever at teknologien både skal testes ut i slike anlegg som vårt, samt om bord i skip, sier forsker Anne-Marie Bomo.- Vi har den teknologi som skal til for å teste renseutstyr. En utfordring er å finne nok alger, så dem dyrker vi selv, sier hun.

God erfaring.

På vei mellom Asia og Europa har billasteskipet "Høegh Trooper" ny renseteknologi om bord, som forskere følger nøye. Denne teknologien går ut på filtrering, samt nitrogenbehandling som driver all oksygen ut av ballastvannet, og mikroorganismer dør.- Vi har god erfaring med rensingen om bord, og har bestilt ti slike systemer til våre øvrige billasteskip, sier kommunikasjonsdirektør Olav Sollie i Leif Høeghs rederi. Rederiet har nye gasskip som blant annet frakter flytende naturgass fra Melkøya i Finnmark. Også disse skal snart få utstyr om bord som renser ballastvann. Rederiet avventer nå at teknologi skal utvikles og godkjennes.