Dette er oljedepotet ved hviterussiske Novopolotsk. Hviterussland har stengt rørledninger som fører russisk olje til en rekke EU-land - og dermed anskueliggjort EUs energiutfordringer.
FOTO: VASILY FEDOSENKO/REUTERS
EU lager ny energipolitikk
- EUs energipolitikk er ikke bærekraftig, hevder EU-kommisjonen, og foreslår i dag omfattende forandringer. Men miljøbevegelsen mener EU er for bleike i sine tiltak.
AV:
aftenpostens
korrespondent
alf
ole
ask
Publisert: Oppdatert:
Grønn vinter og et ustabilt Russland som kutter oljeleveransene til Europa. EU-kommisjonen kunne neppe fått bedre drahjelp for sine forslag til en ny energipolitikk for Europa som den presenterer i dag. Den har to mål: Redusere EUs utslipp av klimagasser og sørge for at EU blir mindre avhengig av import av energi. Det siste gjelder særlig import fra det ustabile Russland.Aftenposten har en kopi av det konfidensielle dokumentet som oppsummerer forslagene (se faktaramme).
Kort og lang.
Den akutte krisen i forholdet til Russland, redusert oljetilførsel, er nå brakt opp på politisk toppnivå. Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, som dette halvåret leder formannskapet i EU, møter Russlands president Vladimir Putin i Moskva 21. januar. Tema er spørsmålet om en ny samarbeidsavtale mellom EU og Russland om blant annet energi.Men klima- og energikrisen krever mer langsiktige tiltak enn at Merkel snakker Putin til rette.
Store ord.
En ny industriell revolusjon, kaller EU-kommisjonen selv sine forslag, som innen 2020 blant annet skal redusere CO2-utslippene i EU-landene med 20 prosent i forhold til 1990-nivå.Stephan Singer, som leder WWFs klimaarbeid, er ikke imponert. - Alt under 30 prosents reduksjon innen 2020 viser at EU ikke lever opp til sitt ansvar, sier han.Greenpeace viser til at EU har krevd 30 prosent kutt fra u-land, og bør kreve det samme av seg selv. Forslagene er kontroversielle. Internt i Kommisjonen har det vært uenighet om hvor langt en skal gå, og miljø- og industriinteressene kommer til å drive aktiv lobbying fremover for å påvirke forslagene. Det er i siste runde Europaparlamentet og EUs ministerråd (medlemslandene) som har det avgjørende ordet. De konkrete tiltakene vil omfatte Norge, fordi de vil være en del av EØS-avtalen.
Mer atomkraft?
I dokumentet slår EU-kommisjonen fast at EUs klimamål ikke vil bli nådd uten at atomkraften er en viktig del av energikilden. EU presser ikke land som ikke vil bygge atomkraft til å gjøre det, men de kritiserer heller ikke de som gjør det. Tvert imot.Tyskland har vedtatt at alle 17 atomkraftverkene skal fases ut i løpet av 14 år. I går sa statsminister Merkel at Tyskland måtte tenke over konsekvensene om det stenger atomkraftverkene. Uttalelsen kom med henvisning til Russlands kutt i oljeeksporten, som rammer de østlige deler av Tyskland. De blir sett på som hennes forsøk på å reversere dette.I en ny meningsmåling, offentliggjort av EU mandag, sier 20 prosent av europeerne at de aktivt ønsker atomkraft. 37 er helt imot og 36 prosent er mer tvilende, skriver Euobserver.
Folkets mening.
Europeere flest ønsker seg sol og vind som energikilder, viser den samme målingen. Men det koster. Tall som EU legger frem, viser at høye olje- og gasspriser gjør fornybar energi mer lønnsom. Med en oljepris på 48 dollar fatet vil det gi EU-borgerne en ekstra regning på 18 milliarder euro - 140 milliarder kroner - om EU øker andelen av fornybar energi til 20 prosent i 2020. Blir oljeprisen 78 dollar, faller den ekstra kostnaden til 10 milliarder euro. Tar en så med hva en sparer på å slippe å kjøpe CO2-kvoter, viser EUs tall at fornybar energi ikke blir dyrere enn olje, gass eller kull.Den første reaksjonen på den samlede pakken kommer når energiministrene møtes i februar.
At tannpleie koster flesk, har mange fått erfare. Men mer offentlig støtte til norske tenner ligger fortsatt i det blå.
15 april 2012 23:38
Målene. Energieffektivisering skal redusere energibruken med 20 prosent innen 2020. Fornybar energi totalt skal i 2020 utgjøre omkring 20 prosent av energien som brukes i EU. I dag er tallet under 7 prosent. Tiltakene. Biobrensel-bruken skal økes til 14 prosent i 2020, den er i dag under fem prosent. Dette krever tiltak både fra bilfabrikantene og oljeselskapene. Innenfor elektrisitetssektoren må 34 prosent av den totale energien komme fra fornybar energi som for eksempel sol og vindkraft. Innenfor oppvarming og nedkjøling (aircondition) må andelen fornybar energi økes til 20 prosent. Reduksjon. Utslipp av CO2 skal innen 2020 reduseres med 20 prosent i forhold til 1990-nivå, i 2030 35 prosent og i 2050 50 prosent. Dette er bare mulig dersom satsingen på sparing og fornybar energi lykkes.
Rense CO2. Kullkraft står for 30 prosent av elektrisitetsproduksjonen i EU-landene. Bedre renseteknologi blir viktig, særlig for kull, men også gasskraftverk. EU-midler og midler fra medlemslandene skal satses på å gjøre dette kommersielt. Innen 2015 skal det i EU finnes 10 til 15 kull- eller gasskraftverk med teknologi som kan rense CO2. Innen 2020 skal en teknologi som samler opp og kan lagre CO2 være den foretrukne teknologien for gass og kullkraftverk i EU.
Atomkraft.30 prosent av strømleveransene i dagens EU kommer fra atomkraftverk. Dette er den største produsent av strøm som ikke gir CO2-utslipp. Bruken av atomkraft vil øke, og EU-kommisjonen mener at unionen bør være ledende på dette området.
Internasjonalt. EU vil foreslå en ny internasjonal avtale om mer effektiv bruk av energi. Denne skal omfatte de rike landene i OECD og land som Kina og India. Målet er at en slik avtale skal undertegnes under OL i Beijing sommeren 2008.
Økt import. 50 prosent av all energien i EU-landene importeres. I 2030 er det 65 prosent. For gass alene øker importen fra dagens 65 prosent av konsumet til 87 prosent i 2030, dersom ikke de foreslåtte tiltakene gjennomføres.
Kostnader. En økning av oljeprisen til 100 dollar fatet i 2030, målt i dagens pengeverdi, vil påføre EU-landene økte energikostnader på 170 milliarder euro. Dette vil skape stort press på EUs økonomi. Kilde: Utkast til "Communication from the Commission, An energy policy for Europe". Det endelige forslaget legges frem av Kommisjonen i Brussel i dag.
Dette er oljedepotet ved hviterussiske Novopolotsk. Hviterussland har stengt rørledninger som fører russisk olje til en rekke EU-land - og dermed anskueliggjort EUs energiutfordringer.
