Endelig kan han sveve i rommet

De siste ukene har 49-åringen fra Stockholm og de seks andre besetningsmedlemmene på romfergen pendlet mellom romfartssenteret Houston i Texas og Kennedy Space Center på Cape Canaveral i Florida.Her venter romfergen "Discovery" på dem. Hver minste detalj er gjennomgått, før fergen drar på tolv dagers romferd til den internasjonale romstasjonen ISS. Alt er drillet inn: Evakuering, prosedyrer, sjekking av romdrakter og prøving av liggesetene om bord.- Det var en veldig spesiell følelse å se romfergen og gå om bord i den. Da innser man at man virkelig skal av sted. Christer Fuglesang er klar for rommet. Han er eneste ikkeamerikaner av besetningen på syv. Fuglesang og fire av de andre er ute på sin første romferd. De er førstereiser - eller såkalte rookies.

Åtte minutter opp.

Ferden opp i rommet tar åtte minutter. Da har romfergen nådd en høyde på 220 km og en hastighet på i underkant av åtte kilometer i sekundet, eller ca. 28 000 km/t. Straks etter kobles den eksterne tanken fra, og da begynner besetningen å organisere arbeidet med å gjøre om romfergen fra en startrakett til et hjem og transportfartøy. Seter skal stues unna, ledige rom fylles og romdraktene byttes med lettere klær.Den tolv dager lange romferden er endelig i gang. Tre dager etter oppskytingen ankommer "Discovery" den internasjonale romstasjonen ISS. Den går i bane i underkant av 400 km over Jorden.Romfergen gjør en "loop" rundt stasjonen for at de tre astronautene på stasjonen og kamerautstyr skal kunne sjekke om det er falt av blokker fra varmeskjoldet til romfergen på turen opp til stasjonen. Hvis dette blir fastslått, og det blir bestemt at nye må festes på romfergekroppen før tilbaketuren til Jorden, må Christer Fuglesang og hans kollega, 45-årige Robert "Beamer" Curbeam, iføre seg romdrakter og ut på reparasjonsjobb.

Vanskelige romjobber.

De har trent grundig for eventuelt å kunne utføre en slik jobb. Men den mest intensive treningen har vært rettet mot to andre svært krevende arbeidsøkter utenfor romstasjonen. Fuglesang og Curbeam skal koble om det elektriske anlegget på stasjonen. - Jobbene blir faktisk noe av det mest kompliserte som har vært utført i verdensrommet, mener Christy Hansen, som er NASAs ansvarlige for astronautenes trening til romjobbene. Arbeidsøktene vil vare nærmere seks timer hver dag, og pågå i to dager.

Svimmel der oppe?

Det hele skal skje 60 meter utenfor romfergen. Ingen astronaut har tidligere vært på romjobb så langt borte fra fergen. I tillegg vil Fuglesang og Curbeam befinne seg nesten 400 km over Jorden, samtidig som romfergen og stasjonen raser rundt Jorden i ca. 28 000 km/t.- Vi har trent enormt mye på romjobbene her på Jorden. Men der oppe er det en helt annen opplevelse og et annet miljø som venter oss. Det er mange som er blitt svimmel første gang og har tapt orienteringsevnen. Det kan vare fra et par sekunder og opp til ti minutter, forteller Fuglesang.

Forskning.

På romferden vil han også utføre et forskningseksperiment som kan få betydning for fremtidige astronauter. Svensken har doktorgrad innen eksperimentell partikkelfysikk. - Forsøket vil undersøke effekten av kosmisk stråling på hjernefunksjonen, forteller Skandinavias første astronaut og viser frem en spesialkonstruert hjelm han vil ha på seg under eksperimentene på romfergen. Denne samler inn EEG-data samtidig som den måler partikler som strømmer inn mot hodet. Tidligere forskning viser at spesielle lysglimt oppleves av 80 prosent av alle astronauter. - Lysglimtene kommer fra en partikkel som reagerer i øyet på en eller annen måte. Vi vet ikke nøyaktig hva som hender, men gjennom dette eksperimentet håper vi å forstå mer. I et større perspektiv studerer eksperimentet hvordan hele det sentrale nervesystemet påvirkes i verdensrommet.

Nei til reinsdyr.

Men det blir ikke bare jobb og forskning for Christer Fuglesang og hans seks astronautkolleger på den 12 dager lange romferden. Måltidene og avslapning mellom harde økter har stor betydning. Astronautene bringer hver sin walkman med yndlingsmusikken.All rommat er konservert eller tørket og serveres i plastposer på grunn av vektløshet. Maten skal også gjerne være litt klistret for å holde seg fast på bestikket. Drikke og supper serves i plastkrus med sugerør. NASA har egne næringseksperter, og astronautene får prøvesmake et stort utvalg før det settes opp en meny for ferden. Det er også tradisjon at hver astronaut velger en spesiell nasjonal rett. Christer Fuglesang ville ha med seg reinsdyrkjøtt opp i rommet. Men da satte NASA foten ned: Å spise reinen Rudolf på en romferd like før jul, var utenkelig å svelge for amerikanerne! Det ble elgkjøtt i stedet.

Frisbee og ABBA.

Christer Fuglesang er to ganger svensk mester i frisbee. Derfor vil han ha med seg en minidisk. - I vektløshet om bord i romfergen må det være rette plassen å sette en uslåelig frisbeerekord, smiler han. I en liten musikksamling har han med ABBA og Bellman. Og Grieg. Det er tradisjon at astronauter som skal på romferd leverer et musikkønske til kontrollsenteret i Houston. Romfarerne blir så vekket opp med en av låtene. - Jeg har lurt på om jeg skal la Houston vekke oss med Griegs "I Dovregubbens hall". Da tenker jeg vi kommer oss fort opp av soveposene, ler Skandinavias første astronaut.

Mange ønsker god tur.

Under oppskytingen natt til fredag blir det mange svensker på hovedtribunen, vel fem kilometer fra oppskytingsrampen ved Kennedy Space Center på Cape Canaveral i Florida. I første rekke står Christers kone, Lisa, og de tre barna. Christer Fuglesangs 79-årige norske far, Steinar, blir også til stede. Og fra det offisielle Sverige møter næringsminister Maud Olofsson. Ellers har en stor vennegjeng, både fra Sverige og USA, meldt sin ankomst.