Jon Reidar Øian er leder i LLH, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, der han har arbeidet med ekteskapslov. Har tidligere vært sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen og kommunestyrerepresentant for Ap i Snillfjord. Han har også jobbet som vikarlærer.
Hva forstår du med ekteskap?Jon Reidar Øian:- Det er den tryggeste og mest stabile rammen rundt et forpliktende samliv. Men ekteskapet er en institusjon som gjennom historien har vært i endring.Øivind Benestad:- Ekteskap er en forpliktende og varig kontrakt mellom mann og kvinne. Ekteskapet er pr. definisjon mellom to personer av forskjellig kjønn.Er det ikke bare nedarvede forestillinger som gjør at ekteskap brukes om mann og kvinne?Øian:- Det er for så vidt riktig at ekteskap i alle år har handlet om å regulere samliv mellom mann og kvinne. Men det betyr ikke at man ikke kan åpne en sånn institusjon for to menn og to kvinner.Benestad:- Nei. Det er ikke bare forankret i tradisjon og kultur, men også i biologi: Det må mann og kvinne til for å føre slekten videre.Har ekteskapet en videre funksjon enn å gi rettigheter til partnerne og deres barn?Øian: - Ja. For mange betyr det å gifte seg veldig mye utad - at man viser hele verden at man ønsker å leve forpliktende i et samliv med en annen person.Benestad:- Ja, absolutt. For kristne og muslimer er det en del av Guds skaperordning. Gud har innstiftet ekteskapet, det er ikke bare en sosial ordning. Stortinget har ikke funnet opp ekteskapet og har heller ikke mandat til å omdefinere det.Vil bruken av ekteskap om personer av samme kjønn skape forvirring?Øian:- Nei, det har jeg veldig vanskelig for å tro. Det er ingen ting som tyder på at færre heterofile vil gifte seg. Å utvide ekteskapet vil styrke det. Benestad:- Ja. Alle norske barn vil få et nytt og krevende prosjekt: Skal jeg gifte meg med en mann eller dame? Det kan bli mye forvirring om kjønnsidentitet og selvbilde.Ville det ikke vært bedre å beholde uttrykket partnerskap?Øian:- Vi mener det er diskriminerende å opprettholde to forskjellige lovverk for å regulere voksne folks samliv.Benestad: - Jo, absolutt. Det ville skapt ryddigere forhold å utvikle partnerskapsinstitusjonen. Bør samkjønnede i formelle forhold uansett få rett til assistert befruktning og adopsjon?Øian:- Det er ingen rett å adoptere eller få assistert befruktning. Det blir ikke slik at nå skal alle som ønsker det, få muligheten. Vi synes det er bra at man skal gjennom en
omfattende prosess. Men vi mener det ikke skal være forskjell på homofile og heterofile.Benestad:- Nei. I utgangspunkt synes jeg det er alvorlige brudd på barns rettigheter. Én sak er at enkelte vokser opp uten far eller mor, noe annet at samfunnet oppmuntrer til det.Hvis en enslig kvinne kan adoptere, hvorfor skal ikke en kvinne som bor sammen med en annen kvinne, få samme mulighet?Øian:- For LLH vitner den delen av lovverket om en inkonsekvens.Benestad:- Personlig mener jeg at enslige ikke bør få adoptere. Ingen land sender forøvrig barn til enkjønnede par.Hva er de viktigste konsekvenser av felles ekteskapslov?Øian:- Den aller viktigste konsekvensen er at barn som fødes inn i homofile forhold, sikres rett til to juridiske foreldre.Benestad:- Ekteskapet forandres i sin grunnstruktur. Skolebøkene må skrives om. Alle barn blir frarøvet faste rammeverk for samliv. Integrering av innvandrere blir vanskeligere. Statsstøtten til kristne skoler vil henge i en tynn tråd. Samvittighetsfriheten innskrenkes: Alle som mener ekteskap skal være mellom mann og kvinne, vil møte utstøtelse og sanksjoner.Motstandere av ny ekteskapslov argumenterer med at dagens ekteskapsordning er biologisk begrunnet. Men man trenger ikke ekteskap for å få barn?Øian:- Nei. De mener også at ekteskapet er innstiftet av Gud, mens vi mener det er en sivilrettslig ordning for å ivareta rettigheter og plikter i et samfunn.Benestad:- Nei, men man trenger mann og kvinne. Biologisk foreldreskap er til beste for barna.Har ikke nye muligheter til å få barn, som assistert befruktning og surrogatmødre, redusert ekteskapets biologiske rolle?Øian: - I forhold til assistert befruktning er svaret nei. Bruk av surrogatmor er også LLH svært skeptisk til.Benestad:- Det synes jeg absolutt ikke. Disse mulighetene er unntakene.Fungerer både mor og far som rollemodeller når mange barn vokser opp med enslige foreldre?Øian:- Barn som vokser opp med foreldre, uavhengig av kjønn, ser på dem som sine rollemodeller. For meg, da jeg vokste opp, var den ti år eldre nabogutten også en rollemodell. Det er ikke slik at barn som vokser opp med to lesbiske mødre, ikke vil ha mannlige rollemodeller.Benestad:- 70 prosent av norske barn vokser opp hos mor og far. De fleste andre kjenner begge foreldrene.Bør ekteskapet utvides til å omfatte flere enn to? Kan det skje?Øian:- Vi i LLH ønsker å få tilgang til ekteskapet, som i dag er mellom to personer. Vi har overhodet ikke noe ønske om å utvide antallet i et ekteskap.Benestad:- Det bør absolutt ikke utvides, men jeg tror det vil skje på lengre sikt. Dagens lovforslag er bare en stasjon på veien. Det neste vil dreie seg om biseksuelle i trekantforhold.Bør vi kreve at alle vies borgerlig, og la religiøs vielse komme som supplement?Øian:- Ja, det er LLHs prinsipielle syn at staten skal ta det som hører staten til.Benestad:- Jeg er åpen for det. Det blir kanskje en ordning som tvinger seg frem.Blir det på sikt vigselsplikt
for prester i Den norske kirke?Øian:- Jeg tror aldri det vil bli plikt for enkeltprester til å vie lesbiske og homofile. Men de som ønsker det, må få rett til å vie.Benestad:- Nei, hver enkelt prest vil nok stå fritt. Men det kan bli vigselsplikt for kirkesamfunn.Bør ikke trossamfunn få ha sitt eget syn på ekteskap, uten å risikere tap av statsstøtte?Øian:- Religionsfriheten er viktig også for oss i LLH. Men dersom et trossamfunn som helhet nekter enhver prest å vie lesbiske og homofile, må man vurdere å trekke statsstøtten.Benestad:- Selvsagt. Men LLHs krav om å fjerne støtten, viser de totalitære trekkene i denne kjønnsideologien. Hvis man ikke er enig, skal man fratas sine rettigheter.Kan det oppstå problemer for barn med foreldre av samme kjønn, eller er dette en uberettiget frykt? Øian:- Det kan vel oppstå problemer for barn med foreldre av samme kjønn, på samme måte som for barn med foreldre av ulikt kjønn. Det er riktig at det ikke finnes mye og omfattende forskning på området. Men det som finnes, er entydig: Barn tar ikke skade av foreldre med samme kjønn.Benestad:- Vi vet altfor lite om hva som vil skje. LLH og andre trekker allmenngyldige konklusjoner av små undersøkelser med store mangler.Vil gutter i lesbiske parforhold og jenter i homofile parforhold savne rollemodeller av eget kjønn?Øian:- Nei, det er ingen ting i forskningen som tilsier det. Disse barna har rollemodeller av begge kjønn i hverdagen sin.Benestad:- Helt opplagt. Foreldre er mer enn omsorgspersoner.Kan visse typer jobber bli uaktuelle for folk som ikke godtar ny ekteskapslov?Øian:- Nei.Benestad:- Ja. De første som vil merke det, er trolig kristne og muslimske lærere.Bør aktuelle adopsjonsland gjøres oppmerksom på at ekteskap i Norge omfatter personer av begge kjønn?Øian:- Det tror jeg vil spre seg av seg selv. Men det er fint om vi sier fra at Norge ikke diskriminerer mennesker ut fra seksuell orientering.Benestad:- Ja, hele adopsjonspraksisen forutsetter tillit.Er det problematisk at den nye ekteskapsloven ikke krever tilknytning til Norge?Øian: - Jeg ser det som utelukkende positivt dersom Norge får "ekteskapsturisme".Benestad:- Ja. Det skaper masse juridiske komplikasjoner at man er gift her, men kanskje ikke der man bor.
