Utskrift er sponset av InkClub InkClub

«Et Norden som samarbeider om å løse viktige problemer»

Hver for seg blir de nordiske land for små til å sørge for sikkerhet i og utenfor eget nærområde, skriver Thorvald Stoltenberg i sin rapport om forsterket nordisk samarbeid.

Norden står overfor felles utfordringer i det 21. århundre. Mange av disse kan løses langt bedre om de fem landene går sammen enn om de står hver for seg.

Det var for å identifisere noen av disse felles utfordringene og felles løsningene Thorvald Stoltenberg, på vegne av de nordiske utenriksministrene, denne uken la frem rapporten «Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk». I en nøktern tone streker den tidligere norske forsvars- og utenriksministeren opp områder der de nordiske land kan gå sammen uten for sterkt å utfordre eksisterende strukturer, organisasjoner og tenkemåter.

Intet nytt Kalmar.

Noen ny Kalmar-union mellom alle de nordiske land er det nemlig langt fra det Stoltenberg tar til orde for. Kalmar-unionen ble opprettet i 1397, men etter blodbadet på den svenske adel i 1520, som den danske kongen Kristian II sto bak, var unionen så død som overhodet mulig. Siden den gang har de nordiske land vekselvis vært bitre fiender eller naboer med ulike porsjoner av gjensidig mistillit til hverandre. Under den kalde krigen ble det nordiske hopehavet preget av at landene valgte ulik alliansetilknytning: Finland var knyttet til Sovjetunionen. Sverige var nøytralt, mens Norge, Danmark og Island ble medlemmer av NATO.

I samme båt.

I dag står alle de fem landene mer eller mindre i samme situasjon: USA vil i overskuelig fremtid ha nok med å løse sine egne problemer, i tillegg til at man skal ordne opp i Bush-administrasjonens etterlatenskaper i Irak og Afghanistan. På den motsatte siden har de nordiske land i sitt umiddelbare naboskap et stadig mer selvbevisst Russland. Med Russland skal det utvikles samarbeid, men samtidig er alle de nordiske land opptatt av å vise russerne at det er klare grenser for hvor russisk selvhevdelse slutter og nordisk suverenitet begynner.

I denne situasjonen vil hvert enkelt av de nordiske land bli for små om man skal ta på seg hele spekteret av utfordringer når det gjelder sikkerhet, overvåking og redningsoperasjoner i egne farvann, samt militære og/eller humanitære operasjoner under fjerne himmelstrøk. Om man samordner en del av de ressursene de nordiske land har, kan man klare langt mer enn om man står alene, slås det fast i rapporten.

I tråd med dette, foreslår Thorvald Stoltenberg at de nordiske land går sammen om å løse disse oppgavene: * En nordisk stabiliseringsstyrke med militære og sivile elementer. Styrken skal ha både militær, humanitær og statsbyggende kapasitet, hvilket vil si at den kan settes inn for å skape fred i ustabile områder. Enheten skal både kunne settes inn i akutte kriseområder og i områder som skal gjenoppbygges etter kriser eller katastrofer. * Luftovervåkingen av islandsk territorium. Etter at USA forlot Keflavikbasen på Island, har det oppstått et vakuum når det gjelder overvåking. Dette vakuumet kan en felles nordisk flystyrke fylle som en del av dagens NATO-oppsett. * Sivil overvåking av havområdene omkring Norden. Dette kan gjøres ved å koble sammen de eksisterende nasjonale datasystemer som allerede er på plass og utvikle disse med ny teknologi. * En fellesnordisk kommunikasjonssatellitt for kommunikasjon og overvåking som dekker polarområdene. Kan bli realisert innen 2020. * En felles nordisk innsatsenhet til havs. Hver for seg er de nordiske landene for små til å dekke de enorme havområdene fra Grønland til Finskebukta. Ved til en viss grad å samkjøre ressursene, deriblant kystvaktene til de ulike landene, vil man bli effektive. * Samarbeid om miljø, klimaendringer og sikkerhet i Arktis. * Samarbeid for å avverge angrep mot datasystemer i de nordiske land. * En felles enhet for store naturkatastrofer. * En felles enhet for etterforskning av krigsforbrytelser. * Samarbeid om diplomatiske stasjoner der de nordiske land er svakt representert og på lang sikt felles nordiske utestasjoner. * Militært samarbeid om transport, sanitet, utdannelse, materiellinnkjøp og øvelsesområder. * En felles nordisk amfibieenhet som kan settes inn i internasjonale operasjoner og som også skal ha kapasitet til å settes inn i arktiske farvann. Hele rapporten kan lastes ned fra


Les også

Siste fra seksjon

Alliansepolitikken til de nordiske land fulgte av måten de ulike landene kom inn i – og ikke minst ut av – den annen verdenskrig. Norge og Danmark ble okkupert av Tyskland, og valgte etter krigen å gå inn i NATO. Nær tilknytning til USA fulgte i etterkrigsårene. Sverige var nøytralt under krigen, og fortsatte å være nøytralt under den kalde krigen. Finland ble først angrepet av Sovjetunionen i 1939, og gikk deretter inn et såkalt våpenbrorskap med Tyskland i 1941. Etter krigen inngikk Finland en såkalt vennskaps- og samarbeidsavtale med Sovjet, noe som brakte landet inn i gråsonen for sovjetisk innflytelse. Finland og Sverige gikk på 1990-tallet inn i EU, slik at begge land kom nærmere det vestlige forsvarssamarbeid. De ble likevel ikke medlemmer av NATO.

Island har en spesiell stilling i NATO: Landet ble medlem av alliansen i 1949, men hadde intet forsvar. Forsvaret av Island lå under USA, som bygde opp den store Keflavikbasen utenfor hovedstaden Reykjavik. I 2006 forlot USA på kort varsel Keflavikbasen. Island sto dermed helt forsvarsløst. Året etter inngikk Norge avtale med Island om å overvåke islandsk territorium med norske fly. Også andre NATO-land deltar i denne ordningen.

Skandinaviske herskerehar opp gjennom århundrene hatt ulike planer og prosjekter for å samle hele Norden under én makt. Nærmest kom den danske dronning Margrete da hun i 1397 fikk kronet sin søsters nevø, Erik av Pommern, til konge for alle de tre nordiske land. Finland ble den gang betraktet som en del av Sverige. Kalmarunionen varte frem til 1523, da Sverige løsrev seg. Norge ble værende under dansk overmakt frem til 1814. Midt på 1800-tallet brakte den såkalte skandinavismen tilbake drømmen om å forene alle de tre nordiske riker. Dette ble et luftslott og havarerte endelig da forholdet mellom unionsrikene Norge og Sverige surnet til på 1880-tallet.

Relaterte bilder

Thorvald Stoltenberg

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer