Falkeblikk på romverstingene

Verdens fremste eksperter har diskutert trusselen fra rommet på astronomenes verdenskongress i Praha, og de mener at det er 1100 objekter på mer enn én kilometer i diameter. Mange av dem kan gi kloden vår en kraftig kilevink. De digre steinene er ikke bare store nok til å ødelegge et stort europeisk land; de kan true hele kloden vår. Den internasjonale astronomiske union (IAU) har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal følge og varsle om de innkommende kjempesteinene med kurs mot Jorden.

Skal finkjemme rommet.

- Målet er å oppdage disse livsfarlige asteroidene før de oppdager oss, sier prosjektleder Nick Kaiser ved Instituttet for astronomi ved Universitetet på Hawaii. Der bygger de opp en egen park av teleskoper med svære digitale kameraer som skal speide etter kjempesteiner som er på vei.Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASAs Spaceguard Survey har allerede identifisert 800 av de største objektene. 103 av dem står på en risikoliste over asteroider og kometer som kan treffe kloden vår.- På slutten av 2008 ønsker vi å finne 90 prosent av trusselobjektene der ute, sier Kaiser. Den amerikanske kongressen har bedt NASA legge frem en plan for å finkjemme verdensrommet for objekter som er helt ned i 140 meter i diameter, og logge posisjon og kurs innen 2020. Ekspertene mener at det er omkring 100 000 slike objekter skjult mellom stjernetåkene. Hvis vi halverer størrelsen, blir tallet på objekter omkring en million.

500 x Hiroshima.

Den verste katastrofen i vår tid skjedde da et himmellegeme slo ned i Tunguska i det fjerne Sentral-Sibir i 1908. Objektet, som hadde en utstrekning på mellom 50 og 75 meter, utløste energi tilsvarende 15 megatonn TNT, eller tilsvarende 500 Hiroshima-bomber. Den enorme eksplosjonen la 60 millioner trær flate over et 2150 kvadratkilometer stort område. Vitenskapsmenn er nå opptatt av en asteroide som kan komme farlig nær Jorden i 2036, den såkalte 99942 Apophis. En kollisjon vil utløse nok energi til å slå ut New York City og byens forsteder.Den italienske asteroideeksperten Andrea Milani Comparetti, som også er med i IAUs arbeidsgruppe, opplyste på IAU-møtet i Praha at risikoen for at dette objektet skal treffe Jorden, bare er 1 til 300 000. For et annet himmellegeme, med betegnelsen 2004VD17, er risikoen 1 til 2400. Ingen av de to oppfattes som noen stor trussel. - Men de gir oss en unik mulighet til å få bedre kunnskaper om asteroider og kometer og større innsikt i solsystemets opprinnelse, sa Andrea Milani Comparetti.Ved å trappe opp søkene etter truende objekter skaper man et problem: Oppdagelser av potensielle trusler kan bli hverdagslig og enten skape unødvendig panikk og forvirring eller lulle folk inn i en falsk trygghetsfølelse.

Nye trusler hver uke.

- Vi kommer til å finne slike objekter en gang i uken, sier David Morrison, som skal lede den nye arbeidsgruppen i IAU. Vitenskapsmennene skal nå studere ca. 10 000 såkalte virtuelle asteroider og beregne sannsynligheten for treff med Jorden. Slike beregninger kan gi ny viten og ferske data som kan redusere faren for at vi blir truffet. - Det er bare i Hollywood asteroider vilkårlig skrifter kurs, sier Morrison. Han sikter til flere amerikanske filmer som skildrer himmellegemer på full fart mot Jorden. Men så skifter asteroiden eller kometen kurs, og filmene får oftest en happy end.- Menneskene vil ikke være i stand til å lure seg unna hver kosmisk kule. - Kratrene på Jorden er stille vitner om hva som kan skje. Det er ved kollisjoner at planeter blir født, og det er gjennom kollisjoner at planeter dør, sier den italienske astronomen Giovanni B. Valsecchi. Han er også med i IAUs arbeidsgruppe. Kilder: Nyhetsbyrået AP, romfartsorganisasjonene NASA og ESA, Astrofysisk institutt ved UiO og Store Norske Leksikon.

Tiltak mot romtrusler

Alt fra laserstråler til rakettmotorer kan være aktuelle for å få truende himmellegemer bort fra sin kollisjonskurs mot Jorden.Den amerikanske romorganisasjonen NASA og den europeiske ESA ser nøye på hva som kan stoppe de farlige himmellegemene. Ett av tiltakene man drøfter, er å lande en rakettmotor med solcellepaneler eller solseil på en truende asteroide, slik at asteroiden kan styres unna. Asteroideoverflaten kan også varmes opp med laser, slik at det skjer en lokal fordampning. Dette vil også gi en liten skyvekraft og endre kursen. Et annet tiltak er å detonere en kjernefysisk ladning et stykke fra asteroiden for å bringe den ut av kurs. Men faren med dette er at dersom asteroiden ikke sprenges på helt riktig måte, kan den gå i oppløsning, og flere av bitene fra asteroiden kan fortsette mot Jorden. ESA vurderer også å sende en romsonde mot asteroiden for å skyve den unna.NASA har allerede bevist at det er mulig å lande på en asteroide: I februar i 2001 landet romsonden "NEAR Shoemaker" på asteroiden Eros. Den vel 33 kilometer lange asteroiden var da 316 millioner kilometer fra Jorden, og det 800 kg tunge romfartøyet brukte fem år på å nå den. Ett av formålene med ferden, som kostet ca. to milliarder kroner, var å finne ut hvordan asteroider oppfører seg og kan ødelegges.