I 1988 hadde nesten 90 prosent av statene i Afrika sør for Sahara diktaturlignende regjeringer. I 2006 var det kun to, Eritrea og Ekvatorial-Guinea. I samme periode økte antall demokratier fra 3 til 18.
–Demokrati og fred går hånd i hånd. Men en god del forskning viser at demokratiseringsprosesser ikke nødvendigvis er fredelige. Valg blir holdt, men de blir ikke alltid respektert. Det trenger ikke bli krig eller væpnede konflikter av den grunn, men faren er der, sier seniorforsker ved PRIO, Håvard Strand.
Under store deler av 1990-tallet, altså under den store demokratiseringsperioden, var Afrika herjet av en rekke kriger.
–Demokrati forutsetter også åpne legitime prosesser, sier Helge Rønning, medieprofessor ved Universitetet i Oslo.
Forbedret styresett.
Den ideelle stiftelsen Mo Ibrahim Foundation måler hvor godt styresett landene i Afrika har. Stiftelsen vurderer variabler som korrupsjon, menneskerettigheter, rettssikkerhet, menneskelig utvikling og økonomiske muligheter. Tallene for 2006 viste at det i to tredjedeler av landene i Afrika sør for Sahara var styresettet blitt bedre enn året før.
–Vi leser gjerne nyheter om to eller tre land. Så glemmer man at det finnes 55 land i Afrika, og at i de fleste av dem er livet helt normalt, sier Mo Ibrahim, leder av stiftelsen med samme navn, til Dagens Nyheter.
Ytringsfrihet.
De siste årene har også forholdene for frie ytringer forbedret seg.
–På generelt grunnlag vil jeg si at ytringsfriheten i Afrika har bedret seg. Det sivile samfunn har jobbet hardt. Du har noen mørke hull, som for eksempel Eritrea. På den andre siden har du en svært fri presse i Kenya og Sør-Afrika, sier Rønning.
Kilder: Human Security Brief 2007
Kommentarer