–Noen nyutdannede kokker kan nok bli desillusjonerte når de kommer ut i arbeidslivet. De oppdager at det er mer slitsomt enn de trodde da de startet utdanningen, sier Hanne Hide, mangeårig yrkesveileder og tidligere jobbspaltist i Aftenposten.
Hun tror kokkeyrket nå har fått en liten nedtur etter at det for en del år tilbake ble sett på som veldig trendy; et image skapt gjennom de første kokkekonkurransene med norsk suksess på 90-tallet. I tillegg bidro de mange TV-programmene til å skape oppmerksomhet rundt kokkefaget.
–Jeg har et inntrykk av at en del gikk inn i yrket i håp om å bli stjernekokker, men for de aller fleste gikk det jo ikke slik. Og så kom frafallet fra yrket, og deretter nedgang i søketallet.
Hvorvidt de 1900 ledige kokkejobbene bør brukes til å motivere ungdom inn i yrket, stiller Hanne Hide seg tvilende til. Hun minner om at kokkeutdanningen varer i fire år, og situasjonen kan være en helt annen når dagens ferske kokkeelever er ferdig med utdanningen.
–Dersom utdanningen hadde tatt fire måneder – ikke fire år, ville vi vært mer opptatt av konjunkturene når vi ga råd. Det er andre faktorer som må være mer fremtredende, mener Hide.
Mot strømmen
. Jobbeksperten mener faktisk det kan være vel så lurt å velge utdanninger der det i dag er vanskelig å få jobb, gitt at en slik situasjonen fører til at færre velger utdanningen som kreves. Da kan man bli ettertraktet om fire–fem år.
–De som gjør slike valg, vil kunne få gode jobber når de er ferdig med utdanningen – fordi det er få av dem.
Hanne Hide
