Fremtiden ligger i nordområdene

Det dreier seg om enorme områder fra Polarsirkelen og nordover. Man vet at her er fisk og uante mengder andre marine ressurser. Her er funnet gass og olje, og de fleste grunnstoff fra gull til uran. Her er spektakulær natur og kultur som verdens turister gjerne betaler godt for å få oppleve.Nå kan kartet snues opp ned. Det nordlige Norge vil havne i sentrum, og dagens maktsentra kan bli ute i distriktet.Man antar at en fjerdedel av verdens uoppdagede olje- og gassressurser ligger i nordområdene, der Norge og Russland er inngangsporter.Her skal det nå satses og samarbeides. Forskning og utvikling vil være sentrale nøkkelord. Man skal lære mer, og Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon for næring i kaldt klima.

Det skjer i nord.

Skarpe hoder har gått i gang for å trekke opp linjene i norsk nordområdepolitikk. Regjeringen har slått fast at det er i nord det skal skje i årene som kommer. Utenriksminister Jonas Gahr Støres tale i Tromsø 10. november i fjor ble mottatt med et lettelsens sukk nordpå: Endelig!!"Et hav av muligheter" het Støres 31 sider lange tale. 12 departementer er engasjert i satsingen. Statsråden trakk opp det Regjeringen mener skal være en ansvarlig politikk for nordområdene. Det skal satses på kunnskap og på sterkere samarbeid mellom Norge og Russland. Norsk suverenitet skal håndheves med fasthet, muligheter og ansvar skal gå hånd i hånd.{mdash} Nordområdene er Europas nye energiregion, sa Støre. Han trakk også frem fiskeressursene, og de ennå ukjente mulighetene.Utenriksministeren la klare føringer om en teknologisk utvikling som samtidig skal ta vare på det sårbare arktiske miljøet. Han vil at Barentshavet skal utvikles til "et samarbeidets hav", og Norge kan trekke erfaringene fra Nordsjøen nordover til et nytt energi-Klondyke.

Aktivitet og kunnskap.

Rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø leder det nye ekspertutvalget for nordområdene. {mdash} Aktivitet og kunnskap er nøkkelord, sier han. {mdash} Det er verdensknapphet på ressurser vi har her. Motoren i det som nå skal skje er verdens energisituasjon. Ressursene må forvaltes på en riktig og langsiktig måte. Vi må holde et lavt konfliktnivå, og skaffe oss venner i det vi foretar oss.{mdash} Støres tale i Tromsø 10/11 inneholdt politiske realiteter, ikke retorikk. Det dreier seg om en nasjonal satsing som i betydelig grad også må komme Nord-Norge til gode. Han oppfordrer landsdelen til å legge lokal strid til side, og heller samarbeide. Og det må gjøres, sier Aarbakke.Hans målsetning er å få til verdens mest avanserte, miljøvennlige petroleumsteknologi som gjør det mulig å utvinne olje og gassressurser på begge sider av grensene i Barentshavet.Aarbakke vil dra sammen landets beste forskere for å definere svake og sterke sider med kunnskapssituasjonen. {mdash}Det må sette inn tiltak som gjør at norsk kompetanse innen maritim forvaltning og petroleum skal bli den mest etterspurte i 2020, sier han.

Stigende entusiasme.

Administrerende direktør Wiktor Sørensen i Norut-gruppen ser en stigende entusiasme i Nord-Norge. Forskningskonsernet i Tromsø har ca. 300 ansatte, og har fulgt utviklingen i landsdelen i en årrekke.{mdash} Hittil har ensidigheten vært Nord-Norges forbannelse. Fisken har vært, og er, selvsagt svært viktig, men med flere bein å stå på vil landsdelen bli mer attraktiv. Folk blir boende, og nye vil flytte hit.Samtidig mener Sørensen det er viktig at nordområdepolitikken blir helhetlig. I tillegg til energi, må den inneholde den marine sektoren, transport, reiseliv, samfunn og miljø. {mdash} Vi må få en kontinuerlig og helhetlig politikk, ikke politiske pakker hvert 4. år, sier han.Sørensen er glad for at det skal satses på forskning og kompetanse, og at Norges forskningsråd vil få en sentral rolle. {mdash} Da er det riktig å minne om at ti prosent av Norges befolkning bor i Nord-Norge, men vi får bare fem prosent av de samlede forskningsmidler. Dette må det selvsagt gjøres noe med, sier han.Selv foreslår han et nordnorsk forskningfond på tre milliarder kroner, hvor man årlig kan hente ut 150 millioner til forskning.

Dra sammen.

Norsk Polarinstitutt får en sentral rolle i Norges videre satsing nordover. De sitter allerede på stor kunnskap om alt fra klimautvikling og miljøgifter via havstrømmer, til biologisk mangfold.{mdash} Det er uhyre viktig at alle fra nå drar lasset sammen i riktig retning, og at vi ikke sprer oss ukontrollert. Alle som deltar i nordområdene må tenke helhetlig, og vi må sette samarbeid høyt, sier direktør Jan-Gunnar Winther.Winther påpeker at "alt henger sammen med alt" i nordområdene. Til nå har forskere og forvaltere i stor grad sett sak for sak, og sjelden tenkt helhetlig.