Fyller flasken med kranvann

Det fastslår de unge selv i prosjektet Youngfood.Store endringer i drikkemønsteret særlig hos unge mennesker i Oslo blir mer og mer tydelige. De unge velger vekk sukkerholdig mineralvann og foretrekker å ha en vannflaske i hånden. Etter som de generelt har dårlig råd, fyller de den oftest fra springen.Derfor er nok salgstallene for flaskevann litt misvisende for ungdomsgruppen, tror forbruksforsker Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning. Hun understreker at utviklingen nok vil forsterke seg på landsbasis, for det er ungdom i Oslo som er trendsettere.

Bort med brusautomatene!

SIFO-forskeren har samlet informasjon fra hundrevis av unge i forskjellige sosiale og geografiske miljøer i forbindelse med Youngfood. Dette er et omfattende prosjekt for Folkehelseinstituttet, der drikke- og handlevaner i skoletiden er ett av temaene. Hun håper at de voksne, både foreldre, skolefolk og politikere vil utnytte den utviklingen hun ser så tydelig. For eksempel er det et tankekors at mange ungdoms- og videregående skoler (rundt 35 prosent) fortsatt har brusautomater på sitt område. - Rektor bør lytte til de unge. De ønsker seg vannholdere eller annen enkel tilgang på friskt drikkevann. De står i det hele tatt for en sunnere livsførsel enn mange voksne synes å tro, hevder forskeren.

Skeptisk til sukker.

Spisefaktaundersøkelsene fra i fjor bekrefter betydelige endringer i tenåringenes drikkevaner. Andelen unge som uttrykker skepsis til sukkerholdig drikke har økt betraktelig.I 1997 ønsket 45 prosent i aldersgruppen 15 til 24 år å unngå for mye sukkerholdig brus. I 2005 hadde tallet øket til 67 prosent. I samme periode sank andelen unge som drikker Coca-Cola ukentlig fra 54 til 35 prosent, mens Pepsi Max (sukkerfritt) øket fra 9 til 17 prosent for denne gruppen. - Det vanligste blant skoleungdommene er faktisk å drikke springvann (58 prosent) i skoletiden. Men hvis de kjøper seg drikke, er likevel sukkerholdig drikke vinneren med 28 prosent. Med iste, sjokolademelk og juice på de neste plassene. Faktisk var det også en del som kjøpte flaskevann (17 prosent), selv om uttrykk som "det er høl i hue å bruke penger på sånt som man kan få i springen" var typisk, sier Bugge. - Bare 3 prosent kjøpte vanlig melk. Tall og kommentarer bekrefter at skoleungdommene knytter innkjøp fra butikker og kiosker i skoletiden til det som er usunt, forbudt og opprørsk, hevder hun.

Jentene tenker helse.

Hun registrerte også at langt flere gutter enn jenter kjøper sukkerholdig brus. Jentene kjøper mye oftere enn guttene iste, juice og flaskevann. - Unge jenter er ekstremt opptatt av helse og utseende. I undersøkelsen registrerte jeg også at de var opptatt av andres spise- og drikkevaner. For eksempel fastslår en jente at det er de guttene som velger boller og cola som røyker og ikke holder på med noe, mens de som holder på med aktiviteter som fotball og håndball, spiser noe annet - det vil si sunnere. Og det var dem hun likte best.

Oslo-ungdom går foran.

Geografiske forskjeller er også svært tydelige når det gjelder drikkevaner. Bare 9 prosent av de spurte Oslo-ungdommene hadde kjøpt sukkerholdig brus siste gang de handlet drikke. I Nord-Norge var tilsvarende tall 37 prosent. Mens Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge lå omtrent likt på vel 30 prosent.- Oslo-ungdommene hadde også et høyere forbruk av drikker som iste, juice og flaskevann med kullsyre enn det som var tilfellet for unge i andre deler av landet. Når de unge i Oslo vender sukkerbrusen ryggen, er dette en pekepinn på hvordan forbruksmønsteret vil utvikle seg de nærmeste årene. Alt i alt har likevel ungdom et betydelig høyere forbruk av sukkerholdig drikke enn den voksne befolkningen.Sjokolademelk, annen smaksatt melk, milkshake og smoothie foretrekkes også av unge fremfor befolkningen forøvrig. Likeså iskaffe, sportsdrikker, energidrikker - og altså brus generelt.