-
De ansatte i NAV Sauda støtter helhjertet opp om kontorets innkjøp av Fairtrade-produkter. I lunsjen serveres "rettferdig" kaffe og te til (fra venstre) Bjarne Aarthun, Ellen Skogland, Anne Karin Hoftun, Marit Årthun (delvis skjult), Janne Guggedal, Ståle Pedersen og Jorunn Kirkevold.FOTO: JAN INGE HAGA
Går inn for rettferdig handel
I morgen skriver Sauda historie: Kommunen forplikter seg til å kjøpe Fairtrade-varer og å få bedrifter og innbyggere med på laget.
AV:
Publisert:
Oppdatert:
Plakatene er kommet opp. Små, litt improvisert festet med tape, men likevel: De henger der, på ytterdøren i hotellet, ved skyvedørene hos Coop Mega, Kiwi, Rimi. "Her kan du kjøpe Fairtrade-merkede produkter. Vi støtter opp om Saudas arbeid som Norges første Fairtrade-kommune."- Fer . . . ka' sa du, va' det någe med ferie?17-årige Rebecca Aksland smiler, rister på hodet her i Sauda sentrum. Nei, hun har ikke hørt om Fairtrade, forbinder ikke noe med det. Og noen meter oppe i gaten, i rådhuset, understreker både ordfører Laura Seltveit og prosjektleder Ståle Pedersen at en jobb skal gjøres, de er jo bare såvidt i gang.
Første norske.
Men i morgen skjer det: Sauda utropes til Norges første Fairtrade-kommune. En kommune som har forpliktet seg til å satse på såkalt "rettferdige varer", de som er merket Fairtrade og Max Havelaar. En ordning kjent for mange, men også ukjent for mange, der produsenter i fattige land er garantert en anstendig minstepris for varene de dyrker og leverer til forbrukere i blant annet Norge. Det dreier seg om kaffe, te, bananer, juice, ris, honning, sjokolade m.m. Fairtrade er en lillebror i det norske dagligvaremarkedet, men salgstallene kryper stødig oppover, varene og tanken bak tiltaler stadig flere. Og i morgen innledes altså en ny fase. Kommunen med snaut 5000 mennesker innerst i Saudafjorden setter pris på å være først.- Vi er litt stolte og glade over å kunne gå i front. Én plass må det starte. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan gjøre sitt. Sauda-samfunnet og smelteverket her har levd godt på å foredle råstoffer fra fattige land. På denne måten kan vi gi litt tilbake, sier ordføreren.Daglig bidrag.
På lunsjrommet i NAV Sauda nikkes det ivrig. Dette er en god idé, en riktig satsing. Hver dag er de 17 ansatte her med på å yte en liten skjerv til Fairtrade-produsentene lenger sør på kloden. Kontoret har forpliktet seg til å kjøpe inn Fairtrade-merket kaffe og te, året rundt. Noen ekstra kroner koster det, men da forslaget ble drøftet på kontorsamlinger, var ja-svaret enstemmig.- Og kaffen er så god at til og med jeg drikker traktekaffe på jobben nå, ler Elna Rivedal, tidligere en svoren tilhenger av pulverkaffe.Og selv om de fleste ansatte så langt ikke har handlet Fairtrade-produkter privat, synes de det er viktig at arbeidsplassen tar et slikt initiativ. - Det er viktig å bidra til endrede holdninger. Det tar tid å endre vaner, lyder lunsjrommets konklusjon.Og det er altså dette det handler om i en Fairtrade-kommune. Å trekke med seg folk. Kommunen selv, bedrifter og butikker er hjørnesteinene. Kommunen forplikter seg, i et kommunestyrevedtak, til innkjøp av Fairtrade-produkter til egen virksomhet og ansatte. Samtidig må kommunen ta initiativ for å få et knippe lokale bedrifter til å gjøre det samme, og butikker i kommunen må tilby et visst antall Fairtrade-produkter. En styringsgruppe, med representanter for kommune, næringsliv, organisasjoner og private, skal organisere arbeidet. Det innebærer ikke minst en aktiv informasjonsinnsats overfor innbyggerne.Lite beløp, viktig prinsipp.
Et lite stykke informasjonsarbeid blir utført denne solvarme formiddagen. Rune Selvik, daglig leder i entreprenørfirmaet Brødr. Selvik, kjører opp til arbeidsgjengen som utvider Sauda kraftstasjon. Over en kaffekopp med byggeplassleder Gjermund Fiveland snakker han om Fairtrade-avtalen firmaet har inngått. Kaffe, te og gjerne andre varer skal kjøpes inn. Med mange av folkene ute på anleggs- og byggeplasser er behovet neppe stort, Selvik snakker om "noen få tusenlapper". Men han var ikke i tvil om deltagelse da prosjektleder Ståle Pedersen spurte.- I vår virksomhet er dette beløpet "peanøtter". Men etisk og moralsk er det viktig å være med. Dette prinsippet er veldig fint, vi burde betale mer for mange av dagens produkter. Fordelingen internasjonalt er gal, sier Rune Selvik. Mens Fiveland understreker viktigheten av å få betalt for det man produserer, et prinsipp han kjenner godt som deltids sauebonde.Bak en handlevogn i Coop Mega smiler Torhild Øvergård Tveit fornøyd. I vognen ligger en rekke Fairtrade-produkter, det er ikke tilfeldig. Torhild er en av flere Sauda-buer som har etterlyst disse varene.- Det er mange som oss. Jeg driver voldsom reklame for dette, jeg!Erfaring.
Siden 1988 har Torhild deltatt i kommunens vennskaps- og solidaritetsarbeid overfor byen San Juan del Sur i Nicaragua. Et arbeid som har resultert i skoler og barnehager på Stillehavskysten - og er en direkte foranledning til Fairtrade-engasjementet. For da Stiftelsen Idébanken i februar i år innkalte til studietur og "dialogverksted" om Fairtrade, ble Sauda-buane invitert på grunn av sin langvarige og vellykkede Nicaragua-innsats. Dermed begynte, eller snarere fortsatte, ballen å rulle i bygda.Ståle Pedersen, tidligere rådmann, hadde både kontor i rådhuset og lederverv i Nicaragua-arbeidet, kommunikasjonslinjene var behagelig korte. I dag er Pedersen altså prosjektleder og sentral i styringsgruppen for Fairtrade. Og han tenker gjerne videre; kanskje kan Sauda delta i utviklingen av rettferdig handel? I disse grenseløse datatider er alt mulig, også nye arbeidsplasser i et utflyttingsrammet distrikt.Imens stabler butikksjef Lilla Eli Birkeland kaffeposer og honningglass i Fairtrade-hyllene på Coop Mega. Hun var ikke vanskelig å be om å delta.- Vi bor i et land med helt andre levekår enn der disse varene produseres. Vi har det ganske så bra. Så hvorfor ikke bidra?Les også
Siste fra seksjon
-
Gutten som gikk fra Dragetronen
En seks år gammel gutt ble den siste i rekken av kinesiske keisere. Denne helgen er det 100 år siden Pu Yi abdiserte fra Dragetronen.
10 februar 2012 13:47
Fairtrades prinsipp er å betale produsenter i fattige land en rettferdig pris for deres varer. Rundt én million produsenter i 56 land leverer i dag varer til butikker i 21 land. Varene er merket og godkjent av paraplyorganisasjonen Fairtrade Labelling Organizations International.Byen Garstang i Nord-England ble i 2000 verdens første "Fairtrade Town". I dag finnes 173 slike byer i Storbritannia, og nesten like mange venter på å bli godkjent. Konseptet sprer seg internasjonalt, bl.a. i Norge. Sauda vil om kort tid trolig få selskap av Lier og Fredrikstad.Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar godkjenner en Fairtrade-kommune hvis den forplikter seg til å kjøpe inn og fremme handelen med rettferdige varer. Kommunen, bedrifter og butikker skal jobbe sammen. En kommunal styringsgruppe organiserer arbeidet.Den norske stiftelsen Fairtrade Max Havelaar, som administrerer ordningen i Norge, er et samarbeidsprosjekt mellom flere organisasjoner (bl.a. Kirkens Nødhjelp, Norges Bondelag, Redd Barna, Handel og Kontor). Stiftet i 1997.Stiftelsen Idébanken har vært en pådriver for Fairtrade-kommuner i Norge ved å trekke organisasjoner, kommuner etc. med i et "dialogverksted".I norske butikker kan forbrukerne finne Fairtrade-merket på kaffe, te, juice, ris, bananer, sjokolade, sukker, bomullsprodukter, sportsballer og roser. Det arbeides med å utvide sortimentet og antallet butikker. Flere norske matvarekjeder fører produktene.
Relaterte bilder
Over en kaffekopp snakker daglig leder Rune Selvik (til venstre) og Gjermund Fiveland om entreprenørbedriften Brødr. Selviks satsing på Fairtrade-produktene. - Et lite bidrag, men et viktig prinsipp, mener Selvik. FOTO: JAN INGE HAGA
