Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Gjemt i oksygentomt slam

Havbunn av svart gjørme, uten oksygen i bunnvannet og uten bunnlevende organismer, er årsaken til at rovøglen Pliosaurus er blitt bevart på Svalbard.

Rovøgler, fiske- og svaneøgler som svømte rundt i havet over det som i dag er Svalbard, sank ned på havbunnen når de døde. Her ble ikke de store kroppene revet fra hverandre og spist. Kadavrene fikk derimot ligge uforstyrret mens de veldig sakte råtnet opp. Dermed ble alle knoklene bevart i riktig rekkefølge. Dette er grunnen til at Svalbard er i ferd med å utvikle seg til et eldorado for funn av maritime øgler fra forhistorisk tid.- Ser man bort fra frostsprengningen er knoklene til den Pliosaurusen vi nå har funnet i forbausende god stand, sier førsteamanuensis Jørn Harald Hurum ved Naturhistorisk Museum. - Knoklene er ikke forsteininger, derimot de originale knoklene som stammer fra da dyret levde. Men fordi alle bruskfibrene som gjør knoklene seige er råtnet bort, er de veldig skjøre, sier han.

Variert.

Paleontologene har i hovedsak funnet svaneøgler på Svalbard, såkalt Plesiosaurer som kunne bli fra noen meter opptil 13 meter lange, og som levde av fisk og blekkspruter. I tillegg har man også funnet flere fiskeøgler, såkalte Ichthyosaurer.Pliosaurus var også en svaneøgle, men hadde i motsetning til de langhalsede svaneøglene få og kortvokste nakkehvirvler men et enormt hode.- Man har gjort funn av deler av hodeskallen som har vist at denne kunne bli nærmere tre meter lang. Normalt utgjorde hodeskallen cirka en fjerdedel av øglens totale lengde, opplyser Hurum. - Knoklene på Svalbard er kritthvite og ser nesten ut som om de har råtnet ut av en hval i strandkanten. Tennene har dessverre brukket ut av snuten, men vi fant to løse tenner.

Les også

Siste fra seksjon

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer