Han rakk aldri å renvaske Dagmar

Les også: "Tyskertøsen" agent for britene For ett år siden kunne Aftenposten fortelle historien om "Tyskertøsen" agent for britene som hadde gått i graven uten å fortelle hverken familie eller venner om sin utrolige krigshistorie. Det eneste de visste, var at hun hadde rykte som tyskertøs, og dette var også stempelet den etter hvert isolerte kvinnen hadde da hun døde alene, syk og avmagret 76 år gammel.Aftenpostens artikkel var basert på frigitte dokumenter i det britiske nasjonalarkivet om Chapmans halsbrekkende krigsinnsats og bøker skrevet på basis av dem. Her omtales også detaljert hans forhold til Dagmar mens han var i Norge fra 1943 til 1944. Men britiske arkiver og annet kildemateriale sa lite om Dagmars videre skjebne.

Nye kilder.

Nå er imidlertid bildet mer komplett på grunn av det i utgangspunktet lukkede landssvikarkivet, en inntil nylig intetanende norsk historiker som samtidig er Dagmars grandnevø, nyoppdagede lydbånd med Chapmans beretning og uttalelser fra Chapmans gjenlevende kone.Fra britiske arkiver vet vi at den farlig sjarmerende Eddie møtte den 20 år gamle vakre Dagmar på en restaurant i Oslo. De ble raskt et par. Dagmar var imidlertid plaget av at han hadde tyske forbindelser, og at hun ble stemplet som tyskertøs. I et romantisk øyeblikk begikk han en agents største synd: Han fortalte at han egentlig jobbet for britene.Dagmar ble lettet, men ikke svært overrasket. Hun fortalte at hun selv hadde forbindelser til norsk motstandsbevegelse, noe hun blant annet beviste ved å fortelle ham om den allierte landgangen på Sicilia før dette var kjent via tysk radio. De levde lykkelige og heftig forelskede dager sammen i Oslo inntil hans tyske oppdragsgivere beordret ham til Berlin og videre til London. Han lovet å komme tilbake til henne så fort som mulig.

Tysk brevsensur.

Gulnede dokumenter i Riksarkivets landssvikarkiv viser at Dagmar tok seg jobb i den tyske sikkerhetstjenesten etter at Eddie måtte reise. Der sensurerte hun brev fra Sverige og Norge og hadde dermed anledning til å slippe gjennom meldinger til fordel for norsk motstandsbevegelse.Hun fikk jobben via en tysker som var sjåfør for den beryktede Heinrich Fehlis, sjefen for det tyske sikkerhetspoliti i Norge. Han var en verdifull kontakt dersom Dagmar ville hjelpe norske motstandsfolk i et forsøk på å likvidere Fehlis, men det er ikke kjent om hun viderebrakte opplysninger om Fehlis' bevegelser. Etter frigjøringen ble Dagmar arrestert, anklaget for å ha arbeidet for det tyske sikkerhetspoliti. Hun ble satt inn på Bredtvedt kvinnefengsel, innrømmet å ha jobbet i brevsensuren, men erkjente seg ikke straffskyldig i landssvik. I sin skriftlige forklaring viste hun til sin kontakt med den tilsynelatende tyskvennlige Chapman.

Dagmars beretning.

"Etter hvert som tillitsforholdet mellom os vokste ga han mig forklaring. Han fortalte at han var engelsk og var i Norge etter engelsk oppdrag. I oktober 1943 forlovet vi oss. (...) Han fortalte mig i denne tid sitt virkelige fornavn - det var Eddy. (...) Vi diskuterte også de vanskeligheter som måtte kunne oppstå for mig hvis krigen blev avsluttet før han kom tilbake til Norge, Eller i fall han blev drept. Han sa at i så fall fikk jeg bare henvende mig til det engelske politi. (...) Jeg ønsker å komme i forbindelse med det engelske politi nu. (...) Jeg er ikke tysk eller NS-innstilt. Tvert imot. Min sympati har hele tiden vært på Norges og de alliertes side."Dokumentene i landssvikarkivet viser at norsk politi lot Dagmar bli overført til det engelske politi på Akershus. "Der nektet de imidlertid å ta imot henne, og hun blir derfor å sende tilbake til Bredtvedt", står det i politirapporten fra 20. juni 1945.Hun satt fengslet på Bredtvedt til hun ble løslatt 24. november samme år. I 1947 hadde hun oppgitt å bli trodd og godtok en fengselsstraff som ble ansett som sonet gjennom tiden hun hadde sittet i varetekt. Hun ble også fradømt stemmeretten i ti år.

Oppsporte Dagmar.

På Chapmans etterlatte lydbånd fremkommer det at han gjerne ville opprettholde sitt løfte og oppsøke Dagmar i Norge, men at britisk etterretning "fant noen unnskyldninger for at jeg ikke skulle få reise tilbake".På 80-tallet flyttet Eddie til Gran Canaria, der han betrodde en norsk kvinne sin dårlige samvittighet overfor Dagmar. På hans oppfordring klarte hun å oppspore Dagmars telefonnummer. Dagmar ble både forskrekket og begeistret da han ringte, og de snakket sammen en time. Eddie lovet å komme til Oslo og bestille en suite på Grand Hotel for dem. Han lovet også å kontakte sine gamle oppdragsgivere i de britiske hemmelige tjenester for å få henne renvasket.Men Eddie ble kort tid etter så syk at han ble hentet hjem av sin kone i England. Han fortsatte imidlertid kontakten med Dagmar via brev. Og så - kort tid før han døde i 1997, møttes de i England. Hvordan de opplevde møtet, og hva de sa til hverandre, vil vi trolig aldri få vite. Men den ensomme og mistrodde Dagmar møtte sin Eddie igjen til slutt.