Hånden - en virusbombe

Flere tiårs kald krig ble, noe enkelt sagt, avsluttet i 1985 med et godt håndtrykk i Genève. Det var daværende president Ronald Reagan i USA og kommuniststaten Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatsjov, som på denne måten innledet en ny æra. I medisinsk terminologi kan de imidlertid med et slikt håndtrykk ha startet en ny krig - en bakterielogisk. Hvis de ikke hadde vært omhyggelige med å vaske hendene først, da.

Såpe og vann.

- I det daglige er nok håndvask det mest effektive tiltak mot bakterier og virus for hvert enkelt menneske. Hva angår for eksempel influensa, så smitter den også gjennom luften ved hosting og nysing, men størstedelen av smitten skjer likevel gjennom hendene. Ved at vi vasker hendene grundig med varmt vann og såpe er det mulig å hindre at både du selv og andre blir smittet, sier rådgiver Petter Elstrøm ved divisjon for smittevern ved Folkehelseinstituttet.

Målrettet vask.

God håndhygiene til enhver tid er en av utfordringene for ansatte i helsevesenet, en annen utfordring er selve vaskingen av sykehusene. I en studie publisert online i Lancet Infectious Diseases nylig (31. oktober), foretok forskere en gjennomgang der de kom frem til en korttidsstrategi for å være rustet mot smitteoverføring av MRSA på sykehus i Storbritannia. MRSA er en form for gule stafylokokker som er resistente mot antibiotikumet meticillin. Strategien handler om å peke ut potensielle MRSA-infiserte områder som berøres av hender, snarere enn at det fokuseres på å fjerne synlig skitt. Forskerne, som er hjemmehørende ved South General Hospital i Glasgow, Skottland, mener videre at et slikt tiltak vil være enklere å innføre enn ytterligere forbedringer i håndhygienen.

Viktigste tiltak.

- Det er ingen tvil om at prioritering av håndhygiene er det viktigste tiltaket for å kontrollere MRSA. Men selv om alle vasker hendene skikkelig, så vil effekten av eksemplarisk håndhygiene brytes ned, hvis miljøet rundt er kraftig forurenset med MRSA, sier lege Stephanie Dancer, forfatter av studien. Hun mener videre at i Storbritannia blir gulv og toaletter prioritert i vaskingen, mens mange andre steder som berøres av hender, og som kan huse og overføre farlige mikrober, ikke vaskes godt nok. I Norge har MRSA vært lite utbredt sammenlignet med andre land, men det har vært en økning de siste årene. I 2002 ble det registrerte 67 tilfeller av infeksjon, mens tallet i 2006 var 335 registrerte tilfeller.

Historisk håndvask.

I dag virker det ganske opplagt at godt håndhygiene er viktig for folkehelsen, men slik har det ikke alltid vært. I år er det 160 år siden en ungarsk lege viste at håndvask kan hindre eller begrense at sykdom sprer seg.Det var Ignaz Philipp Semmelweis, også kalt "håndvaskens far", som i 1847 kom på sporet av hvorfor så mange kvinner døde av barselfeber på fødselsklinikken han arbeidet ved i Wien. Semmelweis merket seg at legestudenter gikk rett fra obduksjoner til en av fødeavdelingene på klinikken for å undersøke gravide. På en annen avdeling derimot, der jordmødre holdt til, døde langt færre. For å gjøre en lengre historie kort: Semmelweis pekte ut legenes hender som synderne, altså at bakterier fra de døde kroppene infiserte kvinnene. Semmelweis ga beskjed om at alle skulle vaske hendene med en oppløsning av klor og kalk før gynekologiske undersøkelser. Da sank dødeligheten kraftig.

Diaré og omgangssyke.

I fattige deler av verden er dårlig håndhygiene en langt større trussel for folkehelsen enn i Norge. For eksempel vet vi at flere enn to millioner barn hvert år dør av diaré i utviklingsland. Nettopp god håndhygiene er viktig hvis man har diaré eller omgangssyke. Dette er tilstander som også i vår del av verden kan være svært alvorlig for små barn, selv om vi ikke har mangel på rent vann i Norge.- Generelt kan man si at det er viktig med god håndhygiene, og har man diaré og oppkast i hjemmet, skal man være veldig nøye. Utover vinteren vil vi erfaringsmessig oppleve mange utbrudd av norovirus, som er typisk omgangssyke. Noen vil også få diaré av andre virus, for eksempel rotavirus, som kan gi alvorlige infeksjoner hos små barn, sier Elstrøm.

Skolebarn og håndvask.

Håndvask er viktig hele året, ikke bare i perioder med influensautbrudd. Når det kan være vanskelig å få voksne mennesker til å vaske hendene når de bør gjøre det, hvordan får man små krabater i skolealder til å skjønne poenget med god håndhygiene? Det trenger ikke å være så komplisert, ifølge en ny amerikansk studie. Den viser at med litt innsats kan barn bli opplært til å gjøre håndvasken til en god vane. Funnet, som ble presentert på det årlige møtet til American Public Health Association i Washington D.C denne uken, viser at dette både enkle og lite kostnadskrevende tiltaket kan gi store endringer i hygienen. Studien ble gjennomført med 492 elever i 1.- 6. klasse. Den fant ut at det mest effektive var å la en lærer fortelle og vise hvordan hendene skal vaskes, og i tillegg ha en visuell demonstrasjon av hvor effektiv god håndhygiene er. Tiltaket førte til at flere begynte å vaske hendene sine oftere, og at de fortsatte å gjøre det over tid.

Men ikke overdriv!

Så finnes det selvsagt grenser for hvor effektivt håndvask er, for eksempel i influensasammenheng. Det følger ingen garanti mot smitte med vaskingen, heller ikke med influensavaksinen, som gir 70- 90 prosents beskyttelse hos friske personer under 65 år. - Man skal ikke bli hysterisk, og overdrive vaskingen, for eksempel ved å gå løs på dørhåndtak, mobiltelefon og tastatur. Vask hendene godt etter dobesøk, og før du lager eller spiser mat. Det handler ellers ganske enkelt om å vaske seg litt jevnlig, sier Elstrøm.