Bland hedensk soldyrkelse, døperen Johannes, snedig kirkepolitikk, hellig ild og trollkjerringer, og historiens vei fører frem til dagens sankthansfeiring i norsk versjon.
Urgammel skikk "forstyrret" av historiske hendelser har beredt grunnen for årets lysfest - oppkalt etter Døperen Johannes. I eldre tid var kortversjonen av Johannes i Norge "Hans". Og den hellige Hans ble til sankthans. I indre og vestligere strøk av vårt kongerike også kalt jonsok, etter jonsvoka, vaken for Johannes.- Navnet sankthans har vi fått fra Danmark. På Vestlandet heter det derimot jonsok, påpeker Norges fremste kalenderforsker, professor emeritus Brynulf Alver.Et snedig kirkepolitisk sjakktrekk ligger bak navnet. For lenge før døperen kom inn i bildet, har mennesker feiret solskivens høyeste plass på himmelen med solfest. Både til jul og i siste halvdel av juni var det store folkelige blot i hedensk tid, med ofringer, ritualer, fest og gilde. Og sommerblotet ble feiret ved sommersolverv, natten mellom 21. og 22. juni - årets korteste.
Omveltning.
Så stormet kristendommens fanebærere inn på historiens arena. Ifølge Augustin la den katolske kirke på 400-tallet snedig Johannes fødselsdag nettopp til 24. juni i et forsøk på å fordrive de hedenske feiringene av sommersolverv. Ifølge Lukasevangeliets første kapittel ble Johannes født rundt et halvt år før Kristus. Og 24. desember var allerede vedtatt som Kristi fødsel. Slik ble året delt i to, slik de hedenske skikker tidligere også hadde delt året i to på de tidspunkter da solen snur.- Kirken førte en sterk kamp for å være dominerende, påpeker Alver. - For eksempel var Jesu fødsel lenge knyttet til en romersk høytid i mars. Men så flyttet kirken dagen til jul fordi dette var den største folkelige markeringen. Det var rett og slett lettere å få til dyrking av jesusbarnet ved juletider, sier Alver. Gradvis led den hedenske feiringen av solens høyeste posisjon i Norge samme skjebne som på Kontinentet.Men til tross for messedag for Johannes 24. juni, etter gammel skikk begynte man alltid "vaka" dagen før, altså den 23. om kvelden, derav tilnavnet sankthansaften etter jonsoknotti. Endringer.
Etter reformasjonen ble betydningen av Johannes' fødselsdag betydelig redusert og med pietismen rundt 1770 ble dagen avskaffet som helligdag i Norge. Den folkelige feiringen hadde for lengst skjøvet det kristne innholdet til side. Dagens skikk med bålbrenning sankthansaften er blant en av våre mest utbredte skikker, men nedover i Europa er den ikke så kjent. Dette ble til de grader klart på sankthansaften 1940. Da gikk tyske jagerfly på vingene fordi tyskerne trodde de mange bålene på Vestlandets høydedrag og åsrygger utgjorde "hemmelige" signaler fra nordmennene til britene. Overtro og hekserier.
Midtsommer har fra tidlige tider alltid vært knyttet til overtro. Og bålbrenningen som trolig var del av den hedenske markeringen, men som blomstret opp igjen på 1600-1700-tallet, var ikke bare til fest. Flammene var hellige, med kraft til å verne både gård, avling og helbrede sykdom. Bålbrenning skulle også sørge for utdriving av onde ånder, vetter og andre underjordiske skapninger. Nettopp på denne kvelden hadde trollkjerringer og hekser det travelt, med egen messe på Bloksberg, Lyderhorn eller kanskje de dro helt til Island for nattlig treff med Satan. De underjordiske besøkte også kirkene nattestid for å holde messer med bespottelse og Gudsforakt. Ved midtsommer skulle derfor buskapen merkes med tjærekors for at udyr ikke skulle ta dem. Og kirken var stedet å gå hvis man nattestid ville snakke med avdøde slektninger for å få vite hvordan det var gått med dem. Lykkesøk.
- Men sankthans var også tidspunktet da sjansen var for å finne myntskatter og andre kostbarheter var størst, forteller konservator Torill Wyller ved Moss by- og indstrimuseum, som i 1987 utga boken "Sankthans. Midtsommerfeiring i Norge gjennom 150 år". - Det var en spesielt god dag for innsanking av urter fordi de da var spesielt sterke og virksomme. Og om en ung kvinne ønsket å vite hvem hun skulle gifte seg med, ville nyplukkede blomster lagt under hodeputen sankthansnatten gi en sannferdig drøm, sier hun.Den mest sentrale primstavdagen i juni var selvsagt sankthans. Noen steder ble regn denne dagen regnet som gunstig for årets høst. Andre mente regn før solhverv ga tørt vær etterpå - og omvendt.Vi feirer imidlertid solens høyeste posisjon på himmelen to dager for sent. Er det noen trøst, har svenskene helt sett bort fra en fast dato og i stedet lagt sin midtsommerfest av praktiske årsaker til nærmeste helg. Og svenskene feirer ved å sette opp og danse rundt sin majstong - i juni!
Kommentarer