Higen etter egen stat
Det jødiske folks higen etter sitt historiske hjemland ga seg utover i forrige århundre stadig sterkere uttrykk i en politisk bevegelse, sionismen.
Publisert:
Oppdatert:
Denne bevegelsen ble rent organisatorisk startet av den østerrikske jøden Theodor Herzl i 1897 og hadde sin sterkeste oppslutning i Øst- og Sentral-Europa.Etter første verdenskrig fikk Storbritannia mandat fra det nystiftede Folkeforbundet til å styre Palestina frem mot selvstendighet. Under det britiske mandatet styrket sionistbevegelsen sitt nærvær i landet. Den kjøpte jord, opprettet bosetninger, startet industriell virksomhet og etablerte de organisasjoner og institusjoner som senere skulle bli Israels statlige organer, herunder de væpnede styrker.Sionistenes arbeid for å etablere en jødisk stat i Palestina ble møtt med kraftig motstand fra landets arabiske befolkning. Etter annen verdenskrig oppga britene forsøkene på å finne et kompromiss; de overlot problemet til De forente nasjoner og erklærte at de ville avvikle sitt mandatstyre den 15. mai 1948.Ikke minst på grunn av sjokket over nazistenes utslettelse av seks millioner jøder anbefalte FNs generalforsamling den 29. november 1947 en plan som gikk ut på at Palestina skulle deles i en jødisk og en arabisk stat, med økonomisk samarbeid og med Jerusalem som internasjonal sone.Den jødiske ledelsen i Palestina aksepterte planen. Araberne, som da utgjorde mer enn to tredjedeler av befolkningen, forkastet den.FN-vedtaket fikk umiddelbart stridighetene i Palestina til å blusse opp, og krigen om landets fremtid var i praksis allerede i gang da jødenes nasjonale råd den 14. mai 1948 erklærte staten Israel for opprettet.Neste morgen brøt den formelle krigen ut mellom den nystiftede jødiske staten og dens arabiske naboland, en krig som endte med israelsk seier og en betydelig utvidelse av det territorium Israel var tiltenkt ifølge FNs delingsplan. Kanskje så mange som 700 000 arabere flyktet, de utgjorde to tredjedeler av den arabiske befolkningen i det området hvor Israel ble opprettet.
Les også
Siste fra seksjon
-
Lite støtte til friske tenner
At tannpleie koster flesk, har mange fått erfare. Men mer offentlig støtte til norske tenner ligger fortsatt i det blå.
15 april 2012 23:38
Relaterte bilder
Soldater av begge kjønn står vakt i 1948. FOTO: REUTERS


