Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Hils på herr Neandertal

Den arketypiske forhistoriske huleboeren neandertaleren er gjenskapt, nærmere 150 år etter at han først ble oppdaget i en hule i Neandertal nordvest i Tyskland.

Til tross for sin lange arkeologiske stamtavle har neandertal-mannen aldri avslørt sin hemmelighet om hvordan han egentlig så ut. For selv om arkeologene har funnet rester av minst 100 neandertalere i de siste 150 årene, har ingen noen gang funnet et komplett skjelett.

Made in USA.

Nå har imidlertid en gruppe amerikanske forskere for første gang gjenskapt sin egen "herr Neandertal". De har fysisk satt sammen et skjelett med ben fra syv ulike individer som man har funnet restene av i seks land.Skjelett-rekonstruksjonen ble presentert for fagfolk tidligere i år, i tidsskriftet The Anatomical Record. Ved hjelp av rettsmedisinske teknikker er det laget en byste av hodet og nakke og lagt på muskelmasse. En siste nøyaktig fremstilling av hvordan "Herr Neandertal" kan ha sett ut, ble først ferdig i begynnelsen av september.Skjelett-rekonstruksjonen er gjort av de to antropologene Gary Sawyer og Blaine Maley ved Naturhistorisk museum i New York. Konstruksjonen gir oss nye argumenter i diskusjonen om hvordan neandertaleren levde sitt liv.

Snill mann.

Den seneste internasjonale forskningen om neandertalerne får tanken om ham som en vill, primitiv og brutal fyr til å slå sprekker. Snarere ser det ut til at han var en omsorgsfull familiemann med en høy, men klangfull stemme.Rekonstruksjonen bidrar også til å bekrefte at neandertaleren ganske sikkert var anatomisk underlegen det moderne menneske når det gjelder å bevege seg over store avstander.Dette støtter opp under forskere - og spesielt eksperter på bio-mekanikk - som lenge har hevdet at neandertaleren var en dårlig langdistanseløper og at han trolig var uegnet til å jage vilt over lange distanser.Ved å vise hvordan alle benene er satt sammen og hvordan de fungerer sammen og ved å sammenligne det konstruerte skjelettet med skjelettet av mennesket (Homo sapiens), blir det heretter lettere å få ideer om hvordan neandertaleren må ha fungert både motorisk og sosialt i forhold til det moderne mennesket.Der Homo sapiens var i stand til å jage byttet over veldig lange avstander, synes det som om neandertalerne var langt dårligere skikket. Trolig måtte han gå mer i konfrontasjon for å skaffe seg en middag.Som en konsekvens av dette var neandertal-mannen trolig borte fra familien i mye kortere perioder enn Homo sapiens-mannen. Det er også derfor trolig at familiestrukturer og relasjoner mellom kjønnene var markant forskjellige.

Støttes av mange.

- Rekonstruksjonen styrker oppfatningen av at neandertalerne representerer en annen art enn Homo sapiens, og at han hadde sin egen overlevelsesstrategi, sier professor Chris Stringer, som leder forskningsprogrammet Human Origins ved Londons naturhistoriske museum.- Arbeidet viser hvordan disse ulike overlevelsesstrategiene både stammet fra og påvirket ulike utviklingslinjer, sier professor Stringer, forfatter av en bok om Homo-artens forhistorier, "The Complete World of Human Evolution".Ser man bort fra rekonstruksjonen som er gjort, hjelper også annen forskning til med å endre oppfatningen av hvordan neandertal-mannen var.Nye data som ble publisert på nettet til tidsskriftet Nature i forrige måned, antyder at selv om neandertalerne uten tvil var bedre fysisk rustet til å tåle kaldt klima enn Homo sapiens, så er Homo sapiens uten tvil bedre tilpasningsdyktig rent kulturelt.

Musikalsk?

Annen nyere forskning antyder at Neandertalerne hadde et helt forskjellig muntlig kommunikasjonssystem enn Homo sapiens. Forskning gjort av professor Steve Mithen ved universitetet i Reading og publisert i bokform denne sommeren med tittelen "The Singing Neanderthals" - åpner for at neandertalerne kanskje kommuniserte med en form for musikk der rytmen og tonefallet kan ha gitt like fraser ulik betydning. Neandertaler-språket kan ha vært rikt på å formidle følelser og sinnsstemninger, men dårlig på grammatikk og symbolbruk.(Bearbeidet av Torill Nordeng)

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

NEANDERTALERHomo neanderthalensis. Navn etter Neandertal i Tyskland der det første funnet ble gjort i 1856.Fødselsår:En nå utdødd menneskeart kalt Homo heidelbergensis - eller noe nær beslektet med ham - begynte å utvikle sin tidlige form for neandertaler for rundt 400 000-300 000 år siden.Fødested:Trolig i Europa. Nøyaktig sted ukjent. PERSONALIABoligadresse.Neandertalerne spredte seg over det meste av Europa, i Midtøsten og Sentral-Asia. Foretrakk med stor sannsynlighet å bo på ett sted. De levde under åpen himmel, i huler eller primitive telt. Gjennomsnittshøyde:I Europa 155- 165 cm. I Midtøsten kanskje opp til 180 cm. Gjennomsnittsvekt:Trolig 60 til 80 kg.Kroppsbygning:Relativt satte og brede - men i Midtøsten en anelse høyere og slankere.Atletiske egenskaper:Dårlige til å løpe og heller ikke noen langdistansegåer. Høyre arm betydelig sterkere enn venstre. I stand til å slå fra seg med knyttneven, en stein eller annet våpen.Teknisk kunnskap:Må ha vært den første i menneskearten som tok i bruk klær. Selv om Homo sapiens trolig begynte å bruke klær for rundt 70 000 år siden, antas det at neandertalerne var først ute. De kunne gjøre opp ild.Sosial organisasjon:De levde i relativt store grupper, trolig på permanente og halvpermanente boplasser. Jaktet ganske sikkert i større grupper enn Homo sapiens gjorde. Personlige egenskaper:Trolig ikke særlig avanserte, men på den annen side syntes de i stand til å gi mye kjærlighet og omsorg. Språk: Trolig ganske klangfullt, uten nevneverdig grammatikk. Kan ha hatt et enkelt ordforråd. Kosthold. Kjøtt, kjøtt og atter kjøtt, pluss planter og skalldyr. Yndlingsrett var mammut, pelsdekket nesehorn, hjort, reinsdyr, hest og geit. Religion:Ingen funn beviser noen avansert form for tro. Flere funn viser at neandertalere med hensikt gravla sine døde.Levealder:30-40 år.Dødssted og år:På grunn av et strengt klima og en stadig økende konkurranse med Homo sapiens, ble de tvunget på flukt. Neandertalerne døde ut for mellom 25 000 og 30 000 år siden, trolig i ytterkantene av Europa, kanskje i Spania, Hellas, Italia og Storbritannia.

Relaterte bilder

For første gang er neandertalmannen rekonstruert. FOTO: ILLUSTRASJON: VICTOR DEAK

Neandertalerskjelett, sammensatt av ulike funn. FOTO: nn

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer