Høyesterett kan få tusenvis av ankesaker

Dette skal Høyesterett ta stilling til i en prinsippsak som startet tirsdag.

En tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri, kan komme til å skrive rettshistorie. Sammen med sin forsvarer, advokat John Christian Elden, går han nå rett til topps, til landets øverste domstol, og krever retten til å få saken sin opp til ny behandling i lagmannsretten.

Resultatet fra Høyesteretts storkammer kan gjøre at mange tusen straffedømte vil få rett til ny vurdering av ankesaken sin – en situasjon som vil legge et enormt press på både domstolsapparatet og på gjenopptagelseskommisjonen.

Avslått

Lillehammermannen, som er i 50-årene, ble i 2006 dømt til fengsel i seks år for grovt bedrageri og for å motarbeide rettsvesenet. Han anket dommen, men fikk bare delvis gjennomslag. Anken på selve bedrageridommen ble nektet fremmet – uten at lagmannsretten ga noen begrunnelse. Han anket avgjørelsen til Høyesterett, men Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet den. En runde innom Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker brakte heller ikke saken videre – i 2009 ble begjæringen om gjenåpning avslått.

I strid

I mellomtiden hadde Høyesterett avsagt en oppsiktsvekkende kjennelse i en prinsippsak om ubegrunnede ankenektelser:

En annen straffedømt mann hadde brakt saken sin inn for FNs menneskerettskomité – som i juli 2008 fastslo at den norske rettspraksis med ubegrunnede ankenektelser var i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Denne såkalte «restauratørsaken» skapte bølger i det norske rettsapparatet, og i desember tok Høyesterett tre parallelle saker opp til behandling i Storkammeret.

Konklusjonen var klar: I den enstemmige kjennelsen konkluderer Høyesterett med at lagmannsretten ikke lenger kan nekte noen anke fremmet uten å gi en skikkelig begrunnelse.

- Omfatter alle

Frem til 1995 ble skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker bare behandlet i én instans, uten adgang til overprøving av bevisvurderingen.

Norge hadde derfor reservert seg mot FN-konvensjonen. Men da «toinstansreformen» ble innført, gjorde vi også konvensjonens artikkel 14 nr. 5 til gjeldende rett her i landet.

John Christian Elden mener retten til å få en ankenektelse begrunnet omfatter alle som er straffedømt etter dette – altså at Høyesteretts avgjørelse i 2008 skal få tilbakevirkende kraft. Og han krever ikke bare en begrunnelse, men tolker FN-konvensjonen slik at alle har rett til å få saken sin realitetsbehandlet i to instanser, altså en ny behandling i lagmannsretten, enten ved skriftlig siling eller etter muntlige forhandlinger.

- Flere aspekter

I motsetning til ankesakene som ble omfattet av høyesterettsdommen i 2008, må de gamle sakene med rettskraftig dom gjennom gjenopptagelseskommisjonen for å gjenåpnes – før lagmannsretten kan behandle anken på nytt. Så får Elden gjennomslag for sitt syn, vil det påføre også gjenopptagelseskommisjonen en formidabel saksmengde, sier førstelagmann i Agder lagmannsrett, Dag Bugge Nordén.

- Denne saken inneholder flere interessante aspekter. Jeg håper Høyesterett også vil behandle rammen for domstolsprøving av vedtak som er gjort i gjenopptagelseskommisjonen. For ifølge straffeprosessloven skal jo ikke kommisjonens vedtak kunne ankes til domstolen i det hele tatt, sier Nordén.

Kraftig økning

Da Høyesterett behandlet saken i 2008, ble det gjort en beregning av antall ankesaker, som viste at bare én av fire slapp gjennom. Dette var for lite, mente Høyesterett, og ga klare føringer om mer liberale kriterier for å sile anker.

Ifølge Nordén har ikke bare flere anker sluppet gjennom etter dette. De siste to årene har også fullstendige anker, hvor også skyldspørsmålet blir vurdert på nytt, øket med 20–30 prosent.

- Hvis Høyesterett gir Elden medhold i denne saken, kan i prinsippet alle ubegrunnede anker helt tilbake til 1995 kreves behandlet på nytt. Det vil si at rundt 2000 saker kan kreves gjenåpnet hvert år, sier Nordén.

Statens prosessfullmektig, advokat Fanny Platou Amble, imøteser spent Eldens manøver for å finne avgrensningsmuligheter som kan forhindre at alle ubegrunnede ankenektelser etter 1995 må gjenåpnes. Hans forsøk på å sette opp avgrensningskriterier «er en ren frihåndstegning uten rettslig forankring» fremholdt hun da saken var oppe i Oslo tingrett.

Elden svarer med å snu saken trill rundt: Det vil ikke bli noen større belastning på rettssystemet om Høyesterett gir ham medhold:

- Alle som har fått en rettskraftig dom etter endringen i 1995 vil, slik jeg ser det, ha mulighet for å ta saken sin inn for FN og få medhold, ettersom det ikke er foreldelsesfrist der. Og om vi ikke når frem i Høyesterett nå, vil akkurat samme antall mennesker som ville prøve saken her i Norge, bringe dem inn for FNs menneskerettighetskomité. Deretter vil Norge uansett måtte ta sakene opp til behandling, fremholder Elden.