Hugsten i Amazonas øker faretruende

Offisielle tall for fra Brasils regjering kommer ikke før etter årsskiftet. Men foreløpige tall fra et av satellittsystemene som overvåker Amazonas, det såkalte DETER-systemet, viser at fra juli 2007 til juli 2008 økte avskogingen med hele 70 prosent.Tirsdag og onsdag neste uke skal statsminister Jens Stoltenberg på båttur i Amazonas for å studere ødeleggelsene. Han vil love president Lula da Silva store summer til Brasils nystiftede Amazonas-fond.Adriana Ramos i Brasils største miljø- og urfolksorganisasjon Instituto Socioambiental (ISA) sier det vil gi større effekt om pengene brukes til å skaffe Amazonas befolkning et alternativt levebrød enn til å opprette flere reservater.

Enorme utslipp.

Regnskogene i Latin-Amerika, Afrika og Asia har klodens rikeste biologiske mangfold, og er verdens største CO2-"lager". Enorme mengder karbon er bundet i verdens skoger og jordsmonnet under - faktisk mer enn den totale karbonmengden i verdens gjenværende kjente oljereserver.Når skogene brennes og hugges frigjøres karbonet som CO2. Uten at ny skog vokser opp blir CO2-utslippene et netto tilskudd til atmosfæren, og bidrar således til økt drivhuseffekt og global oppvarming. Mer enn 20 prosent av verdens samlede CO2-utslipp kommer fra avskoging. Brasil er verdens fjerde største CO2-forurenser, og hele 70 prosent av landets utslipp skyldes avskogingen i Amazonas.I siste halvdel av 1990-årene frem til 2004 økte avskogingen dramatisk hvert eneste år. Fra juli 2003 til juli 2004 ble hele 27 000 kvadratkilometer avskoget bare i Brasil - et areal nesten like stort som Belgia. Etter omfattende tiltak fra Brasils regjering sank avskogingen frem til i fjor. Fra juli 2006 til juli 2007 forsvant "bare" 11 000 kvadratkilometer. Blant annet ble det opprettet flere og meget store reservater.

Soyaprisene økte.

Men i fjor skjedde det noe. Soyaprisene spratt i været, og satellittene observerte i fjor høst en dramatisk økning i både lovlig og ulovlig avskoging. Brasils regjering igangsatte en omfattende offensiv, og brukte militære styrker for å få kontroll. Det førte igjen til en intens politisk strid i Brasil. Guvernør Bairo Maggi i delstaten Matogrosso, en av verdens største soya-områder, var blant dem som raste. De siste månedene har han fått økende gehør for at mer av Amazonas bør dyrkes opp for å brødfø verden. Han er selv verdens største soyadyrker.Det er med andre ord fortsatt politisk strid i Brasil om hva som bør skje i Amazonas. Men den sittende føderale regjeringen sier den vil bevare mesteparten. Og 1. august lanserte president Lula da Silva planer om et enormt pengefond som skal brukes til å få full kontroll med avskogingen, og fremme alternativ økonomisk utvikling i de berørte delstatene. Målet er at fondet skal bygges gradvis opp til 21 milliarder dollar i løpet av de neste ti årene, og han har invitert verden til å bidra med penger.Lula har lovet å bruke 500 millioner dollar fra Brasils statsbudsjett hvert år, men ber om ytterligere én milliard fra det internasjonale samfunnet for å klare å gjennomføre sin plan for å få kontroll.

Skjebnen avgjøres.

Adriana Ramos i Instituto Socioambiental (ISA) sier at selv om "bare" 20 prosent av Amazonas er avskoget de siste 30 årene står man foran et vippepunkt.- Amazonas skjebne vil på mange måter bli avgjort de neste fem årene. Klarer vi ikke få til en alternativ utvikling i delstatene, basert på at skogen er mer verdt slik den står enn som tømmer, vil det bli stadig vanskeligere å få gehør for at avskogingen må stanses. Mange mener fortsatt avskoging er den sikreste veien til økonomisk vekst for Brasil. Mange politikere, både føderalt og i delstatene, mener dagens strenge lovverk må modereres, sier hun.- Men det er fortsatt enorme områder igjen? - Ja, for all del. Og selv om arter forsvinner hele tiden, har vi kanskje 20 eller 30 år på oss for å redde det biologiske mangfoldet. Men når det gjelder klimatrusselen har vi kort tid. Derfor mener jeg det kan bli et viktig element at skogen får en økonomisk verdi og blir en inntekt for Brasil i den kommende klimaavtalen. I dag er en tømmerstokk langt mer verdt enn et levende tre. Det må endres. Men like viktig som penger for å bevare skogen, er det å få i til en alternativ økonomisk utvikling i de berørte delstatene. Derfor mener jeg de norske regnskogpengene nesten bør brukes på alt annet enn rent skogvern. Uten at Amazonas befolkning får andre inntektsmuligheter enn hugst, vil avskogingen ikke stanse, sier Adriana Ramos.Som eksempel nevner hun delstaten Amazonas, hvor hovedstaden Manaus ble gitt en spesiell økonomisk status med svært lave skatter. Det har ført til at en rekke høyteknologiske bedrifter har slått seg ned der og skapt arbeidsplasser. Dette er en av årsakene til at Amazonas-delstaten er en av de minst avskogede.