Navnet er A(H3), og viruset besøkte våre trakter for bare to år siden. Nå har A atter krysset våre grenser på jakt etter norske slimhinner. For hvert atsjo smittebærerne deler med medpassasjerer, kolleger, familie og venner, føyes nye tall til Folkehelseinstituttets statistikk. Først i begynnelsen av februar vil influensaen være på sitt høyeste.
Selv om det nå kan virke som om halve befolkningen snørrer og nyser, så blir vanligvis færre enn 20 prosent rammet av den årlige epidemien. Av disse vil omtrent halvparten få symptomer. La oss si at toppen fem prosent av befolkningen vil være syke samtidig når influensakurven er på sitt høyeste.
Mye jamring?
Tallene tatt i betraktning – er det ikke vel mye jamring rundt dette helsefenomenet hvert år?
–Nei, jeg synes ikke det. Vi må ikke glemme at utsatte grupper kan bli svært syke. Vi ser en overdødelighet i befolkningen mens epidemien står på, sier overlege Karin Rønning ved avdeling for infeksjonsovervåking i Folkehelseinstituttet.
Ta ansvar.
Overvåking og informasjon, ikke minst om vaksinering, er tiltak som Folkehelsa prioriterer høyt i disse dager. Den årlige «repetisjonsøvelsen» er viktig for å forhindre alvorlig sykdom og død.
–Sammenlignet med andre land har vi ganske lav vaksinedekning i Norge. Generelt ligger vi 20-25 prosent under anbefalt vaksinedekning i risikogruppene fra Verdens helseorganisasjon. Det er for dårlig. Jeg mener vi bør skjerpe oss og ta ansvar både for egen og andres helse. Det verste er at dekningsgraden av vaksine er lav blant helsepersonell.
–Hvorfor er så mange nordmenn skjødesløse med å vaksinere seg?
–Kanskje skyldes det en pytt-pytt-kultur, vi må da tåle en runde med influensa? Selv måtte jeg hale min gamle mor til legen for å få henne vaksinert. Noe kan skyldes en myte om at det er sunt å gjennomgå en influensa. Men ingenting tyder på det. Du står ikke dermed bedre rustet foran neste epidemi, med mindre den er av akkurat samme type, sier Rønning.
Dumt.
Det er dumt og ansvarsløst å være barsk, advarer Rønning. Etter fem-syv dagers influensa, sitter vi igjen med en redusert skrott, der inngangsdøren står åpen for andre virus og forkjølelser. I verste fall smetter et B-virus inn etter at A har herjet fra seg. Mange går og hangler hele vinteren etter en omgang med influensa, sier eksperten.
Ikke bare risikogruppene (se faktaramme), men også de som lever sammen med dem, bør vaksinere seg. Har du gamle foreldre du omgås, så vaksiner deg du også, er Rønnings råd. Er du i en slitsom fase av livet, med småbarn i barnehage, kan det også være fornuftig å vaksinere seg.
Gå til sengs.
Er du først blitt smittet og har fått symptomer, er det bare en ting å gjøre – unngå å smitte andre. Nys i lommetørkle eller ermet, (ikke hånden). Gå til sengs, demp gjerne feber og verking i kroppen med Paracet.
Ta hensyn til deg selv etterpå. Ikke overanstreng deg, spis og drikk fornuftig.
Ta den tiden du trenger.
Er du først blitt smittet, er det bare en ting å gjøre ¿ unngå å smitte andre.
