Ingen snakker med far

Hvem snakker du helst med om viktige ting i livet ditt?Da dette spørsmålet ble stilt til 500 nordmenn over 15 år (av Opinion, på vegne av Kirkens SOS), var det ingen tvil om "vinneren". Det er ektefellen, samboeren eller partneren vi går til, det bekreftet 53 prosent av de spurte. Deretter kom alternativet "venn" hos 18 prosent, mens 10 prosent svarte mor. Og dermed gjorde mor det ca. ti ganger bedre enn far, han havnet nemlig på stusslige 1 prosent.Ikke uventet gjorde begge det best blant de yngste, dvs. personer i alderen 15-30 år, med mor suverent i tet. I denne gruppen foretrakk så mange som 35 prosent mor som nær samtalepartner. Bare seks prosent av 15-30-åringene vil gå til far.

Far står i null.

Blant kvinnene i alle aldersgrupper (samlet tall) står han særlig svakt - far får prosentresultatet null. Det bør imidlertid understrekes at de spurte ble bedt om å peke på den de helstsnakker med. - Dette er ikke overraskende. En erfaring fra Reforms Mannstelefon er at mange menn ikke vil snakke med menn de kjenner om problemer, menn har vansker med å søke hjelp og prate om ting de sliter med.

Far er streng.

- Noen yngre menn beskriver også far som streng, som en person med en holdning om at man skal klare seg selv, sier Ole B. Nordfjell, daglig leder i Reform - ressurssenter for menn. - Hva sier dette om fars/mannens situasjon og hverdag?- Det viser at det tar tid å endre hvordan menn og kvinner tenker, føler og handler. Kvinnenes økende yrkesaktivitet og mennenes hjemmedeltagelse har skjedd raskt.

Ting tar tid.

Å ivareta familiemedlemmenes velvære har vært en mødreoppgave. Her vil det også skje endringer, men dette tar lengre tid. Det er behov for å utvikle samtalerom og arenaer hvor menn deler erfaringer og diskuterer emner som har betydning for deres livskvalitet. Kunnskap om og videreutvikling av menns språk om sine liv er en nøkkel, sier Ole B. Nordfjell.På spørsmålet "Føler du at du har noen å snakke med om viktige ting i livet?" svarte hele 95 prosent ja. Bare fire prosent svarte nei (og én prosent vet ikke). Men hvis denne andelen er korrekt, vil den utgjøre et stort antall mennesker helt uten nære venner eller slektninger. Vår "egenattest" er forøvrig ganske god, vi har tiltro til våre egne samtaleevner. På spørsmålet "Opplever du selv at du er en person som er god å snakke med for folk som trenger det?"svarte 87 prosent ja. Fire prosent svarte nei, mens "Vet ikke"-gruppen utgjorde ni prosent.