Isen smelter, Nederland skjelver

Utfordringene er enorme fra før for pannekakeflate Nederland. Vi trenger ikke engang tro på de mest pessimistiske klimaprofetier for å fastslå at fremtiden vil gjøre nederlendernes kamp for fast grunn under føttene enda tøffere.Etter århundrers kamp mot naturkreftene var de slett ikke uforberedt på den dystre rapporten fra FNs klimapanel, IPCC. Siden 1200-tallet har det som i dag utgjør Nederland, opplevd 131 store oversvømmelser. I alle disse årene har de flittige flatlandsbeboere kjempet til seg land som ligger lavere enn havet utenfor, takket være kunnskap og teknikker de har tilegnet seg opp gjennom historien. "Gud har skapt verden, men nederlenderne har skapt Nederland", lyder et kjent omkvede.

Stadig endring.

Hvor går grensen for Nederlands vellykkede kamp mot naturkreftene? I den siste istiden lå havbunnen 120 meter lavere. Havspeilet har steget langsomt, men sikkert. Og nå bidrar klimaendringene ytterligere.Vil øyene nord for Nederland - stort sett nokså flate sandbanker som allerede i dag er delvis oversvømmet ved høyvann - forsvinne på grunn av den globale oppvarmingen?Ja, mener mange. Men andre er mer offensive og snakker om å styrke forsvaret mot havet ved å bygge nye kunstige øyer som bølgebrytere utenfor nordkysten. Dette kom frem på en konferanse i Amsterdam nylig, der eksperter fra Nederland, USA, Mexico, De forente arabiske emirater og andre land med lavlandsproblemer brynte sine ideer mot hverandre.

Investorer inviteres.

- Det er vitenskapelig fastslått at hav-speilet på grunn av Jordens oppvarming vil stige betraktelig innen 40 år. Derfor vil det være klokt å satse på store investeringsprosjekter i områder med land som ligger høyere, slik som i Limburg-provinsen, har borgermester Gerd Leers i Maastricht sagt.Han ser for seg muligheten for en sterkere utvikling i sin del av landet, det kuperte området helt sørøst mot Tyskland og Belgia."Tørre føtter koster mye svette", sier nederlenderne. Men det koster også penger. Regjeringen i Haag godkjente så sent som i desember planer som krever ca. 115 milliarder kroner de neste 20 årene til bygging av forsvarsverker mot vannet.Det kommer på toppen av 25 milliarder kroner som allerede er avsatt til nye prosjekter for å hindre at elveflommer skal angripe landet i ryggen, så å si, og sette store deler av landet under vann. Dessuten brukes det drøyt 4 milliarder kroner årlig bare til vedlikehold av hav- og elvediker som for en del stammer helt tilbake fra middelalderen.Vakre vindmøller har pumpet vann tilbake til havet, nå gjør dieselpumper jobben. Til tross for at milliardene allerede ruller, kreves det enda større midler for å kunne takle fremtidens utfordringer.

Ikke lettskremt.

Næringslivet og folk flest har ikke latt seg skremme fra områdene under havnivået, over halvparten bor der.Året 1953 var et grusomt år da havdiker og sanddyner ble feid vekk i februarstormene. Katastrofen kostet 1851 mennesker livet. Tusenvis av husdyr druknet, 800 000 mål åkerjord ble rasert. En flom av den størrelsen truer bare én gang mellom hvert hundrede og hvert tusende år, mente ekspertene den gangen.Nå virker det ikke lenger som faren er fullt så langt unna som det. I regjeringskvartalene i Haag arbeides det for fullt med planer for en omfattende evakueringsøvelse en gang i løpet av neste år.

Deltaplanen.

Etter marerittet i 1953 ble den store Deltaplanen vedtatt; det ble bygget kjempemessige bolverk mot havet i deltaet der landets store og truende flomelver - Rhinen, Maas og Schelde - renner ut på nordsjøgrunnene. Prosjektet var fullført da det ni kilometer lange diket over Oosterschelde sto klar i 1986. Det var virkelig en opplevelse å være med på innvielsen, da dronning Beatrix trykket på knappen som lukker 63 kjempemessige, 18 fot tykke stålporter som stenger Nordsjøen ute når uværet setter inn.- Verden har ikke sett en større teknisk bedrift siden det første mennesket ble sendt til månen, mente den amerikanske TV-legende Walter Cronkite.Men utviklingen lar ikke nederlenderne puste ut særlig lenge, for klimatrusselen henger over oss alle. De politiske topplederne i storbyene Amsterdam og Rotterdam har satt miljøsaker høyt opp på dagsordenen.- En halvering av CO2-utslippene innen 2025. Det er vårt mål som utgangspunkt for bredere tiltak, sier borgermester Ivo Opstelten i Rotterdam. Så offensivt snakker folk som hamres av stormer som velter truende vannmasser inn mot dikene. I EU snakkes det optimistisk om 30 prosent CO2-nedgang, i Norge refses miljøvernministeren når hun sier 20 prosent innen 2020.

Dystre utsikter.

De forsiktige beregningene basert på rapporten fra FNs klimapanel forteller at havnivået ved Nederlands kyst i løpet av dette århundre vil stige med mellom 19 og 58 centimeter. Men det ligger mange usikre faktorer på lur. Hvor raskt vil innlandsisen på Grønland og det vestlige Antarktis smelte? Der er det mye å ta av, isbreer på opptil 3000 meters tykkelse. Nok til å heve havnivået i verden med seks meter!Nederlands meteorologiske institutt, KNMI, anslår at havet utenfor dikene vil stige med mellom 35 og 85 centimeter i løpet av hundreåret vi er inne i. Men rekonstruksjoner med utgangspunkt i historiske data gjør at det ikke kan utelukkes at det blir mer enn 85 centimeter. I forrige århundre steg havflaten med 20 centimeter, fremgår det av nettsidene til det nederlandske miljø- og naturplankontor (MNP).

I verste fall.

De mest ekstreme tall - og usannsynlige - er at havspeilet stiger med innpå 1,5 meter frem til år 2100, men 85 centimeter bør nederlenderne i alle fall forberede seg på, mener MNP. For selv dét vil kreve en gigantisk og kostbar innsats for å forsøke å berge landet gjennom en mulig krise. Nederlenderne har alltid stått med ansiktet mot havet, klare til kamp. Men i 1993 og 1995 var det elvene som nærmest falt dem i ryggen. Store områder ble satt under vann. Det har vært 15 slike elveflommer siden 1711. I 1995 ble 200 000 evakuert fra sine hjem bak diker som begynte å svaie betenkelig eller måtte kriseforsterkes og -forhøyes for å berge mest mulig.

Miljøstrid om vannforsvar.

Før de siste elveflommene sto miljøvernere på barrikadene og protesterte mot dikebygging og -forsterkning som kunne ramme omgivelsene, det være seg natur eller historiske bygninger. Forsterkning på landsiden av dikene betyr selvsagt at land og hus som måtte stå i veien, går med. Det var bitre fronter. Miljøvernere som hadde bremset byggingen av forsvarsverk, ble faktisk truet på livet. Etter 1995 ble parolen at vannet i elevene må gis plass; dikene forsterkes. Minst et par tusen kilometer med diker og sandvoller må forsterkes og/eller forhøyes. Også her øker utfordringene, for når havnivået stiger, vil elvene renne langsommere ut i Nordsjøen. Og med mindre fart på elvevannet, vil mer slam bygge seg opp på elvebunnen.Nei, nederlenderne får ikke ro med det første.