Ishatten livsviktig for kloden vår

Is og snø har som oppgave å hindre solstrålene i å varme opp havet og landområder. Når snøen forsvinner, får sollyset tak, og temperaturen i havet stiger. På land smelter permafrosten.Økt temperatur fører til store endringer av alt liv, også for mennesker. I løpet av de siste 30 årene har landtemperaturen i Arktis steget med mer enn to grader. Sjøtemperaturen har økt nesten like mye. Jo lenger nord, jo varmere. Den globale oppvarmingen pågår nå. Den skjer raskere enn forventet. Mens man tidligere hadde varmeperioder lokalt, skjer det nå på mange kontinenter samtidig.

Tar til seg energi.

Områdene i nord varmes opp raskere enn resten av jorden, siden smelting av is og snø vil gi en mørkere overflate, som lettere tar til seg solenergi.Først de siste årene er forskerne til fulle blitt oppmerksomme på den viktige rollen is og snø har for klodens klima. I fjor smeltet ismengden i Polhavet til et rekordminimum i september, i år har mer is enn noensinne smeltet i Polhavet.I september i år var både Nordvest- og Nordøstpassasjen åpen samtidig, noe som ikke skal ha skjedd tidligere.Polhavet har de siste 50 millioner årene vært dekket av is. Isen her blir stadig yngre og tynnere. Gjennomsnitts istykkelse er redusert med en meter siden 1980.Hav som fryser, fører til økt saltinnhold i de øvrige vannmasser. Salt vann er tyngre enn annet vann, og synker til bunns på de store havdyp i nord. Dermed trekkes varmt overflatevann nordover. Slike havstrømmer, hos oss kalt Golfstrømmen, danner grunnlaget for isfrie farvann og det meste av bosetning, blant annet langs norskekysten.

Endres.

Når havet ikke lenger fryser, konsentreres ikke disse saltmassene. Saltmengden tynnes ytterligere av mer nedbør og mer vann fra de store elvene i nord. Den viktige "motoren" som driver verdens havstrømmer kan svekkes, men høyst sannsynlig ikke forsvinne helt.Samtidig er det blitt mindre hvite skyer over nordområdene. Disse skyene skal også reflektere sollys. Overflaten til snø og is, som bestemmer refleksjonsevnen, albedo, er også i ferd med å endres slik at mer sollys absorberes, og smelteprosessen skyter fart. I tillegg presser vinden havisen fra Asia, slik at den stues sammen nord for Canada og Grønland. I sommer var det svært mye is nord for Svalbard, og seiling rundt øygruppen var i stor grad umulig. Dette skyldes blant annet vindretningen tvers over Polhavet.

Overvåker.

Verdens klimaforskere konsentrerer nå mye innsats rundt det som skjer i nord. I Polhavet er det plassert en rekke måleinstrumenter for å følge med isen og temperaturens utvikling. Satellitter overvåker isutbredelsen. Framstredet mellom Grønland og Svalbard er Polhavets "utløp". Her følger forskerne med i hvor mye is som renner ut, tykkelsen og alderen på denne. Isens beskaffenhet kan også fortelle mye om hvor lett påvirkelig den er, blant annet for sollys.I et iskaldt laboratorium ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø analyserer forskerne Marcel Nicolaus og Sebastian Gerland isprøver samlet inn i Polhavet og Framstredet. De forskjellige krystallformene kommer svært godt frem når syltynn is gjennomlyses. Forskerne ser på isens optiske egenskaper, og hvor stor mengde lys som slipper gjennom forskjellige typer av is og snø.- Isen er i stadig endring. Dette påvirker lys og energibalansen. Ny og fersk is uten snø på har ikke de samme isolerende egenskaper som gammel, tykk og snøbelagt is, sier forsker Sebastian Gerland. Han har arbeidet med optiske målinger over lengre tid.- Algeveksten i og under isen er direkte påvirket av mengde lys som når de dypere islagene og vannet under isen, sier han.