Jakter på nye planeter, 358 funnet til nå

En gang trodde vi at Jorden var flat og at den var verdens midtpunkt. I dag vet vi at Jorden er rund, at den er en støvdott i universet og at det antagelig bare i vår galakse finnes millioner av planeter. Vi har akkurat begynt å lete – og hittil er det funnet 358 av dem. De kalles eksoplaneter.

Lyttet etter liv

I april 1960 ble verden introdusert for begrepet SETI (Search for Extra-Terrestrial Intelligence). Da rettet den amerikanske astronomen Frank D.Drakes radioteleskopene mot himmelen for å lytte etter radiosignaler fra mulig utenomjordisk liv. Det er synd å si det, men etter snart 50 år har man hverken kunnet lytte til Dagsnytt eller enkle radiomeldinger fra slektninger der ute. Langt mer suksess har man hatt når det gjelder å finne andre solsystemer og planeter.

358.

Mannen som fant den aller første planeten utenfor vårt eget solsystem, en såkalt eksoplanet, var Michel Mayor (67), professor ved universitetet i Genève. Planeten han fant i 1994 var på størrelse med Jupiter, og den kretser rundt stjernen 51Pegasi i stjernebildet Pegasus. Siden da har flere astronomer jobbet jevnt og trutt for å finkjemme deler av stjernehimmelen for å finne flere eksoplaneter. På 15 år er det registrert 358 funn – eller sånn omtrent en ny planet annenhver uke. Men metodene er blitt mer effektive, så antallet vil øke.

Jordlignende

Naturlig nok var det kjempene man fant størst. En av metodene var å måle endringer i stjernens lysstyrke og jo større objektet var som passerte og påvirket lysstyrken, jo lettere var det jo å registrere det. Michel Mayor og hans team har særlig rettet oppmerksomheten mot Gliese581-systemet i stjernebildet Vekten, 20,5lysår fra Jorden. Til nå er det registrert fire planeter i systemet – og den seneste oppdagelsen, med betegnelsen Gliese581e, har en masse på 1,94ganger Jorden. Mayor annonserte funnet i april i år. Funnet av Gliesee gjorde også at Mayor kunne beregne bedre banen til den ytterste av de hittil fire oppdagede planetene i systemet, Gliese581d. Det ga teamet nok en overraskelse.

Beboelig sone

Forskerne er nå spesielt opptatt av å finne planeter i det de karakteriserer som beboelig sone rundt moderstjernen.

I vårt eget solsystem med åtte planeter (Pluto, som var regnet som systemets niende planet, har mistet sin planetstatus) er det enkelt sagt for varmt på de to innerste, Merkur og Venus, og for kaldt fra vår nærmeste nabo på utsiden, Mars, til at det kan finnes miljø for enkelt liv. Helt klart definert er det ikke, for vi har fortsatt håp om at det kan finnes liv både på Mars og et par av de større månene lenger ut i vårt system.

Men i solsystemet Gliese581 mener man imidlertid nå at Gliese581d befinner seg innen beboelig sonen i forhold til moderstjernen, og at det i teorien kan finnes flytende vann der. Planeten har en masse på syv ganger Jordens. Mayers team tror at planeten kanskje har hatt store områder med is som nå kan ha smeltet slik at det finnes flytende vann i form av store hav. Når det gjelder den langt mindre Gliese581e er dette imidlertid ikke tilfelle. Den raser av sted i en bane nær modersolen og bruker bare litt over tre dager på et omløp.

Fem planeter

I midten av juni meldte astronomer at man for første gang har funnet en femte planet i et solsystem utenfor vårt eget. Planeten går i bane rundt stjernen 55Cancri, 41lysår fra vårt eget solsystem i stjernebildet Krepsen. Den har en masse 45ganger Jordens og ligner Saturn i konsistens, det vil si en gassplanet. Planeten bruker 260 dager på et omløp rundt moderstjernen i en avstand av ca.117millioner kilometer, det vil si noe nærmere enn Jordens avstand til Solen.

Ser planetfaser

Vår egen måne har flere faser sett fra Jorden – nymåne, fullmåne osv. Og noen netter er uten måne. Det vil si: Den er der hele tiden, rund og fin, men fordi den kun reflekterer solens lys tilbake til oss, er det månens vinkel i forhold til solen som bestemmer hva vi ser. Månen er også låst i forhold til banen rundt Jorden. Vi ser alltid den samme siden fordi den roterer rundt sin egen akse på akkurat den tiden den bruker på å gå rundt Jorden. Slik er det også med kjempeplaneten CoRoT-1b i stjernetegnet Enhjørningen, 1600lysår fra Jorden. Den ble funnet for to og et halvt år siden og nylig har man kunnet observere dens månelignende faser. Man har også kunnet måle temperaturen på planeten. Med 2000grader på dagsiden er den definitivt ikke noe ettertraktet reisemål.

Er det liv?

Det optimale for en forsker som studerer verdensrommet er å finne bevis på utenomjordisk liv. Det er nok langt frem, men jakten fortsetter. I tillegg til å definere og lete i de såkalte beboelige sonene kan man også gjøre analyser av eksoplanetens atmosfære for å finne ut om den inneholder grunnstoffene som gir betingelser for liv slik vi i dag kjenner det. Det er imidlertid et stort forbehold: Selv om planeten ligger i riktig sone og tilsynelatende oppfyller betingelser for liv er det langt fra sikkert at liv har oppstått der eller er blitt fraktet dit.

Kilder: NASA, Space.com, Store Norske leksikon, Wikipedia, The Extrasolar Planets Encyclopaedia.