- Prosjektet er svært forsinket og har støtt på en rekke problemer underveis. Budsjettet er nesten doblet siden oppstart, og en av de mest lønnsomme forutsetningene som lå til grunn for oppstart av prosjektet, redusert snik, er allerede tatt ut gjennom andre tiltak.
Det skrev Oslo Sporveier i sin årsrapport for 2006 om det elektroniske billettprosjektet "Flexus".
Den forrige offisielle startdatoen for prosjektet var i januar 2006. Fra da skulle kortet bli allemannseie og være i full bruk. Denne datoen lå bak da kortlesere, bommer og automater dukket opp på busser, tog- og T-banestasjoner i Oslo, Akershus og byer nær Oslo.
Titalls millioner kroner gikk med i byggingen og til vedlikehold etter hærverk. Fortsatt brukes lesere og bommer kun av noen tusen testkunder.
Store ord
Siden første halvdel av 1980-tallet har utviklingen av et elektronisk billettsystem i Oslo-området ridd kollektivselskapene som en mare.
Det startet i 1985. Da skrev avisene om et "magnetkort som innfallsport til trikk, buss og T-bane". Det varte og rakk, og det ble kontraktsbrudd og rettssak.
Gjennom felleseide Billettsystemer AS tapte NSB, Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) til slutt 130 millioner kroner på dette prosjektet. Da sto kalenderen på 1997.
Gang på gang har man snakket pent om systemet, og om at det skulle komme et par år frem i tid. Bladet Samferdsel skrev om et nytt system allerede i 1996, da var starten ventet å være i 1998.
I 2001 dro man i gang på nytt for alvor. NSB, Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) valgte hver sin leverandør for tekniske løsninger. Dermed har ordinære språkproblemer og mer tekniske problemer i tilknytning til utstyr og programvare vært refrenget.
Fra 1. januar 2008 ble SL og Oslo Sporveier slått sammen til Ruter AS. Der er det nå to systemer i ett selskap, og ny forsinkelse. Et problem for de tre operatørene har også vært å bli enige om hvordan betaling på tvers av operatør, transportmiddel og sone skulle ordnes.
Ukjent dato
Nå sier de som utvikler prosjektet, Kollektivtransportproduksjon AS, som i sin helhet eies av Oslo kommune, at systemet er teknisk brukbart til sommeren.
- Det kan tas i drift fullt ut sommeren 2008, sier direktør for forretningsdrift i selskapet, Torbjørn Thoresen.
Samtidig er det helt i det blå når NSB og nyetablerte Ruter velger å la de reisende få del i moroa.
- Ruter og NSB kommer med dette når det er klart. Jeg kan ikke si noen dato, sier informasjonssjef Gry Isberg i Ruter.
Men ifølge henne skal "Flexus" være tilgjengelig for full bruk på alle Sporveiens busser i løpet av mars og april.
- Vi driver og tester, og det lanseres når det er godt nok for kundene, sier informasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i NSB.Frem til siste årsskifte regnet Oslo Sporveier med å bruke 270-280 millioner kroner på "Flexus".
SL har lenge sagt de vil bruke 50 millioner kroner, mens NSB ikke vil ut med noen tall. Tidligere er det i Aftenposten anslått at NSB vil bruke 100 millioner kroner på billettprosjektet. Med den gamle moroa på 130 millioner kroner, koster det hele 550 millioner kroner.
Kanskje blir det mer.
Utålmodige
Samferdselsdepartementet står fortsatt helt bak ideen om at billettene i Norge helst skal virke på tvers av hverandre. Men når det nå tar så lang tid, blir de utålmodige.
- I og med at det er andre aktører enn vi som gjennomfører dette, må de svare for tidsbruken. Men som Oslo-borger og engasjert politiker har jeg registrert at det tar lang tid, sier statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Samferdselsdepartementet.
Stusser over somling
I ufyselig og vått ettermiddagsvær på Majorstuen stasjon i Oslo trenger folk seg gjennom Sporveiens sperringer.
Reaksjonene på at stengslene er der uten å være i skikkelig bruk er nokså samstemt når folk blir spurt om hva de synes om systemet.
- Du mener dette tullet her? T-banebruker Alexander Bettum vet godt hva de er til for, men er lite imponert over at porter og utstyr "bare står der".
- Det er litt irriterende. Nå har de vel vært her i to år, sier han.
Han savner ikke en elektronisk billett.- Nei, egentlig ikke. Så lenge jeg kommer meg med banen, er jeg fornøyd. Men det er ikke bra dette. Det må være dårlig styring et eller annet sted. Det lukter litt statlig, at de er litt dårlig på å ta de rette avgjørelsene. Dessuten er banen alltid forsinket også, men det har de vel hørt før, smiler han.
Stemningen var ikke høyere hos Karin Røise, som hadde møtt opp for å plukke opp barnebarnet som kom med banen.
- Det er jo fryktelig somlete. De må jo ha trodd at de skulle ha kommet i gang for lenge siden. Men det kan ikke bare være sommel. Det har nok vært mye vanskeligere enn de trodde i begynnelsen. Nå har de slått seg sammen, og da skal flere inn på samme system, sier hun, før hun løper av gårde for å hente barnebarnet.
Litt senere går hun på en annen bane, og i farten sier hun:- De kommer nok i gang en gang, og da blir det vel et enklere system som virker bedre også for oss gamle også.
Noen ble stående nokså lenge ved den nye automaten før de skjønte det var feil automat.
Kommentarer