Torstein Dahle, leder i sosialistpartiet Rødt, mener tiden er overmoden for et sosialistisk alternativ til kapitalismen. Men selv han vet ingen land som praktiserer noe alternativ.
Verdens mest folkerike land er fortsatt en folkerepublikk, men Kina kan ikke regnes som et sosialistisk samfunn, mener Torstein Dahle. Han kan ikke komme på ett land som i dag praktiserer et annet økonomisk system enn kapitalismen.- Nei, det er vel egentlig ikke det. Det er kanskje ikke kapitalisme på Cuba, men landet er i en veldig spesiell situasjon og den økonomiske politikken der fremstår ikke som noe alternativ. Nord-Korea er et særegent samfunn med føydale innslag, og er i alle fall ikke sosialistisk, sier Dahle.Han legger til at Venezuelas Hugo Chávez forsøker å føre en alternativ politikk med mer omfordeling, men vil ikke kalle Venezuela et nytt økonomisk system.
Ingen systemkamp.
Steinar Holden som er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo er enig med Dahle. Han mener det er vel så naturlig å kalle Cuba og Nord-Korea for sære diktaturer som kommunistiske land. Noe alternativt økonomisk system representerer de ikke.- En systemkamp kunne man snakke om den gangen vi hadde store og viktige land med alternative systemer. I dag er det i realiteten ikke noen andre systemer. Det er ulike varianter av kapitalisme, men ingen alternativer til hovedsystemet, sier Holden.
En definisjon.
En bred definisjon på kapitalisme kan være et markedsøkonomisk system der produsenter og forbrukere har stor frihet til å gjøre sine valg, og der prisene på varer og tjenester avhenger av tilbud og etterspørsel. Hvis samfunnet er en bil, vil kapitalismen ikke være motoren, men prinsippet motoren fungerer etter. Med dette prinsippet som utgangspunkt kan motoren og kjøretøyet forøvrig varieres nesten i det uendelige: Vestlige land er demokratier, mens de fleste asiatiske og afrikanske land er diktaturer. Offentlig regulering av markedene, størrelsen på offentlig sektor, omfordeling av inntekt, og offentlig eierskap av bedrifter varierer voldsomt.
Tre kategorier.
Holden mener kapitalistiske land kan deles inn i tre hovedkategorier:Den amerikansk/engelske varianten med stor avstand mellom offentlig og privat virksomhet. De fleste engelskspråklige land regnes til denne gruppen. Den kontinentaleuropeiske modellen med betydelig sterkere offentlig inngripen, men der staten holder seg innenfor lov og rett. Dette gjelder de fleste land i Europa og mange i Latin-Amerika.
Tidligere kommunistiske land med stor statlig inngripen, der staten i realiteten er mindre bundet av lover og regler. Til denne gruppen hører mange land i Øst-Europa, Asia og Afrika, deriblant Kina og Russland.Holden påpeker at en slik kategorisering nødvendigvis må bli svært grov. India er et land han ikke vil plassere i én kategori. Noen av Indias delstater hører hjemme i den kontinentaleuropeiske kategorien, mens andre har mer til felles med tidligere kommunistland.Vil finanskrisen i USA utfordre kapitalismens hegemoni? Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet mener finanskrisen viser at venstresiden har truffet presist med sin kritikk av kapitalismen som system. Nettopp derfor er det bemerkelsesverdig at venstresiden har så få alternativer, mener han.- Nå er tiden inne for venstresiden til å tenke på alternative systemer, mener Hagtvet.Rødt-leder Torstein Dahle mener tider er overmoden for systemendring.- Hvis menneskeheten skal overleve, må vi finne et nytt system som ikke styres av griskhet og økonomisk vekst, men der folks og naturens behov er retningsgivende, sier han.
Planøkonomi.
Dahle vil ha et planøkonomisk system der rammene for ressursbruken fastsettes sentralt, men hvor det er lokal kontroll over produksjonen. Diktatur, som alle sosialistiske samfunn så langt har endt med, er en dødfødt tanke, mener han. Men Dahle mener alvor med systemskifte: Han forutsetter at dagens makthavere vil sabotere produksjonsmidlene før arbeiderklassen overtar dem.Steinar Holden tror ikke finanskrisen vil føre til noen systemendring, men kapitalismen vil bli endret.- Jeg tror helt klart at dette vil ha betydning. Det vil ikke bli fundamentale endringer, men de fleste vil nok konkludere med at man trenger mer regulering, spesielt av finansnæringen, sier han.christian.haraldsen@aftenposten.no
Kapitalismens høyborg. Bilder fra børsen i New York har gått verden rundt de siste ukene.
