Karl 12. opp av graven - for femte gang

«Knapt et kvarter hadde jeg, iblant flere som var til stede, stått ved og foran Hans Majestets føtter. Så traff fra parallellen et skudd inn på venstre side gjennom Hans Majestets hode, hvor ingen videre rørelse kunne spores enn at handen understøttet det venstre kinnbenet og hodet lutet så sakte nedover i kappen».

Slik beskriver øyenvitnet løytnant Carlberg det som i 291 år har vært et av de mest omdiskuterte øyeblikkene i svensknorsk historie. Krigerkongen Karl 12. ble 11. desember 1718 skutt og drept i en løpegrav ved Fredriksten festning i Halden (datidens Fredrikshald).

Livsfarlig oppdrag.

Til tross for heftig bombardement fra festningen hadde svenskene de siste dagene før 11. desember gravet seg så nær festningen at avstanden ikke var mer enn 160 meter. Det gjorde det for første gang mulig for forsvarerne å rette geværild mot de svenske soldatene. Etter ordre fra den franske eksperten, oberst Maigret, begynte svenskene på ettermiddagen 11. desember gravingen av det som siden er omtalt som den «nye linjen». Det var en livsfarlig oppgave. Syv soldater ble drept og 15 såret denne kvelden. Men det skulle bli adskillig mer dramatisk.

Kong Karl 12. var utålmodig. Etter å ha spist aftensmat bega han seg ut i løpegraven for å kunne studere festningen og se hva som skjedde i terrenget. Han steg opp på en avsats og hodet og skulderen var godt synlig i lyset fra festningen. Maigret forsøkte å få ham fra det.

–Dette er ikke noe sted for Deres Majestet. Kuler har ikke mer aktelse for en konge enn for den ringeste soldat, advarte han.

–Vær ikke redd, svarte kongen.

Kort tid etter var han død.

FOTO: Aschehoug

Hvor kom kulen fra?

Etter kongens død avbrøt de svenske styrkene angrepet på Fredriksten festning og Norge. Kongens legeme ble fraktet til Tistedalen og lå der til den 16. desember, før det ble fraktet videre til Stockholm via Strömstad og Uddevalla.

Ganske fort begynte ryktene å gå: Hvem var det egentlig som drepte kong Karl 12.? Var det en kule fra en av de norske forsvarerne på festningen – eller var kongen offer for en velrettet snikmord fra egne rekker?

En umiddelbar mistenkt var Fredrik av Hessens franske adjutant, oberst Andre Sicre. Han skulle angivelig ha handlet på oppdrag fra Fredrik, som var kongens nevø og en mulig kandidat til kronen etter Karls død. Sicre var like før dødsfallet kommet med et brev til kongen, men forsvant uforklarlig da kongen hadde inntatt sin utsatte stilling på brystvernet.

Kort etter det fatale skuddet dukket han imidlertid opp igjen. Han dukket ut av mørket, tok kongens gjennomhullede hatt og plasserte sin egen parykk og hatt på kongens hode, tilsynelatende for å holde kongens død skjult for soldatene. Senere, i Stockholm, da Sicre lå i gulsott, skal han ifølge Voltaire (i boken Histoire de Charles XII fra 1731, norsk oversettelse 1943) ha åpnet et vindu og i høylytt ørske bedt om tilgivelse for skjendselsdåden. Da han etterhvert frisknet til, skal han imidlertid selv ha vært forskrekket over hva han hadde sagt, og benektet det hele.

Sicre var imidlertid ikke den eneste mistenkte i egne rekker. Andre teorier peker på at den 36 år gamle kongen kan ha blitt myrdet av en av sine egne krigstrette soldater. Nok en teori sier at en i kongens nærhet skal ha tatt en messingknapp fra kongens uniform, støpt den om til en kule og avfyrt den mot kongen.

Jakten på sannheten.

Riksmarskalkembedet i Sverige ga i forrige uke svenske forskere tillatelse til nok en gang å åpne kong Karl 12.s grav for om mulig å endelig finne svaret på den svenske historiske verkebyllen: Hvem drepte kongen?

FOTO: David von Krafft

Det blir femte gang man forsøker. Allerede i 1746, 28 år etter det skjebnesvangre skuddet i Halden, ble de første granskningene av liket gjort. Siden da er nye forsøk gjort i 1799 og 1859 – og til nå det siste forsøket i 1917. Da ble liket fotografert og røntgenfotografert. Nå er det forskere ved Kungliga tekniske högskolan (KTH) som skal lete etter metallfragmenter og metalloksider på løse benbiter rundt inngangs- og utgangshullet.

Historikeren Rolf Uppström sier til Svenska Dagbladet at rester av jern skulle tilsi at kongen ble drept av hagleskudd fra en kanon, altså av nordmenn. Mest trolig er det likevel at man vil finne rester av bly. I så fall er spørsmålet åpent. Skuddet kan ha kommet fra både norsk og svensk hold. Mest oppsiktsvekkende vil det være om man finner spor av messing som vil underbygge knappeteorien.

–Vi håper også å kunne si noe om skuddretningen, sier Uppström. Visse vinkler tilsier mord, andre at det var et skudd fra fienden.

Tidligere gravåpninger og undersøkelser har vært begrenset av vitenskapelige metoder og instrumenter. –Nå for tiden har vi veldig bra analyseinstrumenter. Det holder med å finne en beinbit som kulen har berørt, sier professor i materialvitenskap ved KTH Stefan Jonsson.

Forskerne har fått sin tillatelse. Nå håper de å kunne skaffe 1 million kroner for å kunne finansiere prosjektet.

Kilder:

Nordens løve (Alf E. Bjerke, Aschehoug 1992)

Svenska Dagbladet

Store Norske Leksikon

Wikipedia