I høst ga tidligere sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan, under en høring i Kongressen uttrykk for at han ikke fullt ut forsto årsakene til det pågående økonomiske sammenbruddet. Dette til tross; mange amerikanske kommentatorer og eksperter har gjennom lang tid brukt mye energi og trykksverte på å forklare hvorfor USAs underskudd i handelen med utlandet før eller siden måtte føre til alvorlige problemer i amerikansk økonomi.
En av dem som fortalte det amerikanske folk hvor dyp krisen kom til å bli, var en tidligere talerskribent til president Jimmy Carter, journalisten og forfatteren James Fallows. For ett år siden, like etter nyttår i fjor, offentliggjorde Fallows en artikkel i det amerikanske tidsskriftet The Atlantic under tittelen «1,4 billionspørsmålet». Artikkelen tok kort og godt for seg de 1400000000000 dollar (eller cirka 9800milliarder norske kroner) som Kina på det tidspunkt hadde til gode i form av aksjer, obligasjoner og andre tilgodehavender i USA.
Denne pengemengden skrev seg fra mange års oppsamlet overskudd i handelen mellom USA og Kina.
Tilbake.
Når fortjenesten etter salget av varer til USA og andre land kom hjem til Kina, ble pengene bare i begrenset grad kanalisert tilbake til kinesiske arbeidere og forbrukere. Etter at utgifter til lønninger og produksjonskostnader var dekket, ble overskuddet tatt hånd om av den kinesiske sentralbanken.
Hva gjorde så sentralbanken med pengene? Jo, i høy grad sendte banken pengene tilbake til USA. Det skjedde i form av kjøp av amerikanske obligasjoner og innskudd i finansieringsselskaper av typen Fannie Mae og Freddie Mac.
De pengene Kina hadde tjent på handelen med USA og andre land, ble altså pløyd tilbake til USA der de endte som kinesiske tilgodehavender.
For USA førte flommen av penger fra Kina til enorm tilgang på billig kapital. Renten ble lav, og boligprisene steg eksplosjonsartet. Mange millioner amerikanere tok opp stadig nye lån på sine boliger, med sikkerhet i den forhøyede boligverdien. Amerikanernes lånefinansierte forbruk nådde nye høyder gjennom 2004, 2005 og 2006.
Sprekk og konkurs.
I 2007 sprakk boblen. Høsten 2008 var i praksis de fleste store amerikanske finanshus konkurs. De lånte pengene fra Kina hadde da destabilisert den amerikanske supermakten.
