Over hele Kina blir landsbyer ryddet av veien for å gi plass til forurensende industriområder. Men når naturen må trekke seg tilbake i utkanten av den nordlige byen Dezhou er det paradoksalt nok for å beskytte naturen.
-Dette er et eksperiment, et stort laboratorium, sier Huang Ming. Han er en tidligere oljeingeniør som er foregangsmann på solenergiområdet. Han leder i dag et av Kinas mest ambisiøse prosjekter for å utnytte og profittere på solenergien.
Det ambisiøse prosjektet med navnet Solar Valley har både sosiale, økonomiske og økologiske sider. Titusener av bønder er flyttet inn i store leilighetskomplekser mens jorden de dyrket skal gi plass for hva Huang og planleggerne i Dezhou håper skal bety det samme for ren energi i Kina som Silicon Valleys betydning i California.
Prosjektet har en økonomisk ramme som tilsvarer 4,5 milliarder norske kroner. 100 selskaper er med, og fabrikker, et forskningssenter og brede gater opplyst av solenergi fyller området. Det viser både mulighetene og problemene når Kina forsøker å forene halsbrekkende økonomiske utviklingsprosjekter med miljøhensyn.
Dersom det ikke kommer et katastrofalt økonomisk sammenbrudd eller et virkelig teknologisk gjennombrudd ser Kinas sjanser ut til å være dårlige. Den delen av økonomien som er basert på kull og olje vokser så raskt at de reelle, men ganske små fremskritt på det grønne området ikke holder tritt.
Energipropaganda.
I fjor brukte de lokale myndighetene i Dezhou mer enn 60 millioner kroner til veibelysning basert på solenergi. Det er også blitt satt opp plakater som hyller energivennlig leveform på tavlene som tidligere ble brukt til politiske budskap. Men i fjor har også innbyggerne der kjøpt 60000 nye biler. Det er en økning på 114 prosent sammenlignet med 2008.
Likevel kan kombinasjonen av rå kapitalisme og sosialistisk planøkonomi gi selskaper som Huangs Himin solenergigruppe muligheten til å gjøre en innsats som betyr noe, samtidig som de tjener penger.
Huangs selskap er verdens største produsent av varmtvannskolber drevet med solenergi, i tillegg til nisjeprodukter som soloppvarmede toalettseter og et tibetansk bønnehjul som drives av solenergi. Nå har han bygget et femstjernes hotell som skal innfri lavenergikrav og bygger et boligkompleks med navnet Utopia Garden, der luksusleilighetene også er energiøkonomiske. Begge steder er for øvrig svømmebassengene varmet opp av solenergi.
-Fornybar energi betyr ikke nødvendigvis at folk ikke kan bo komfortabelt, sier Huang i et intervju som finner sted i selskapets hovedkvarter i Dezhou, der det nyeste på solenergifronten er tatt i bruk.
Solkongen
Han er kjent under navnet solkongen, men sier selv han foretrekker navnet «solgalningen».
Dezhou er en by med 600000 innbyggere, men med forsteder der det bor fem millioner. Før var den kjent for sin produksjon av stekt kylling. I dag markedsfører den seg som Kinas solenergiby, et sentrum for miljøvennlig og ren produksjon.
I fjor investerte Kina omkring 34 milliarder dollar, ca. 207 milliarder kroner, i solpaneler, vindturbiner og andre alternative energikilder. Det er nesten dobbelt så mye som i USA der denne satsingen faller raskt.
Huang har full støtte fra myndighetene. I en intern rapport om Dezhous økonomiske utsikter slår borgermester Wu Cuiyun fast at byen må bruke all sin kraft til å støtte prosjektet. Hun lover at det på alle måter, politisk, tomtearealer, økonomisk og andre felt, skal begunstiges slik at det kan bli et selskap i verdensklasse.
Byggekomiteen i Dezhou bidrar med sitt. Den krever at alle nye bygninger skal ha varmtvannskolber levert av Huangs fabrikk. Mer enn 80 prosent av husene i byen har nå det. Det samme gjelder for øvrig mausoleet i Beijing der Mao Zedongs balsamerte kropp ligger. Mausoleet er nemlig Huang-kunde.
Datteren ble vendepunkt
Huang, som er medlem av Kinas nasjonalforsamling, begynte å sysle med varmtvannskolber på solenergi rundt 1990, da hans datter ble født. Hennes ankomst fikk ham til å tenke miljøvennlige tanker.
På den tiden jobbet han i et petroleumsinstitutt, det fikk ham til å føle seg skyldig. Han sa opp jobben på instituttet, og startet for seg selv. Han sa til seg selv: hvis jeg ikke kan tjene penger på ren energi, vil dette prosjektet bli en fiasko. Ren energi var ikke nok i seg selv, han måtte kunne tjene penger på det.
Varmeapparatene hans, som bruker vakuum til å fange solvarmen i rør, får de beste skussmål, særlig fra bønder som ble tvangsflyttet av myndighetene. De har aldri hatt innlagt varmtvann før.
-Vi pleide å være dekket av støv når vi la oss om kvelden, minnes Wang Fang, en tidligere landsbybeboer som nå bor i en boligblokk i Dezhou.
I stedet for å oppsøke de kommunale badehusene et par ganger i måneden, kan hun og familien nå dusje hjemme tre ganger i uken.
Chiel Boonstra, en nederlandsk arkitekt som leder International Solar Cities Congress, en gruppe med forskere og forkjempere for lavkarbon-løsninger, roser gigantprosjektet:
-Dezhou vil bli det nye tyngdepunktet for fornybar energi, sier Boonstra.
Også Goldman Sachs er imponert. Sammen med Beijing-baserte CDH Investments, har selskapet investert 100 millioner dollar i Huangs selskap.
Selv om det tydeligvis er mulig å tjene penger på fornybar energiteknologi, er det mange som er skeptiske til den miljøvennlige effekten.
Wang Yanjia, som er professor ved instituttet for energi, miljø og økonomi ved Tsinghua University, sier produksjonen av solenergiapparater vil bidra til økonomien, men vil på ingen måte veie opp for Kinas bruk av fossilt brennstoff.
Kullkraft
Kinas mål er å få 15 prosent av energibehovet dekket av fornybar energi. Men økt bruk av kull, som brukes til å lage to tredjedeler av Kinas elektrisitet, vil raskt spise opp eventuelle miljømessige fordeler.
Dezhou har kommet lenger enn de fleste andre kinesiske byer, hva angår bruken av solenergi. Men myndighetene sier at byen fortsatt får mesteparten av sin elektrisitet fra en kullfyrt kraftstasjon. Kullets betydning vil sannsynligvis øke enda mer, fordi Dezhous økonomi er på full fart oppover.
Huang erkjenner at solenergi foreløpig er en «dråpe i havet». Men han sier Dezhou er en modell for fremtidens byer.
-Jeg liker store planer, sier han.
Norsk enerett: Aftenposten
Alle nyansatte ved solcellepanelfabrikken ¿Trina Solar ¿i Jiangsu, Kina, må gjennomgå trening av militær karakter. Det skal bidra til at de ansatte utvikler den rette disiplin og arbeidsmoral.
