Krigsforbrytersak for Oslo tingrett

Nå som asylstrømmen til Norge nærmest har eksplodert, er det lite trolig at listen over mistenkte vil bli kortere. For blant asylsøkerne som nå setter nesen mot Europa og Norge, kan det også være flere krigsforbrytere på flukt for å unnslippe straff.Derfor er krigsforbrytersaken i Oslo tingrett viktig. Dette er den første krigsforbrytersaken i en norsk rettssal siden rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. Norske myndigheter vil si fra til en hel verden at Norge ikke er noen frihavn for krigsforbrytere. Alle som har blod på hendene, skal vite at de løper en stor risiko for å bli etterforsket og straffet. Kripos-listen domineres av mistenkte fra krigene i det tidligere Jugoslavia og folkemordet i Rwanda. Rwandiske myndigheter vil ha minst 15 rwandere utlevert for folkemord, hvorav flere skal ha en rekke drap på samvittigheten. De andre mistenkte på listen kommer fra alle de sentrale konfliktområdene i Asia, Afrika og Sør-Amerika.Assisterende generalsekretær Gunnar Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité beskriver rettssaken som et viktig gjennombrudd. Han sier Skandinavia lenge har vært ansett som et risikofritt område å flykte til for internasjonale forbrytere.Et internasjonalt rettssystem er i ferd med å vokse frem. Norge har i en rekke år vist et sterkt engasjement for både Den internasjonale straffedomstolen ICC og ulike krigstribunaler rundt om i verden. Det er bra, men på hjemmebane beskriver Ekeløve-Slydal Norge som en sinke.- FNs krigstribunal for Rwanda nektet Norge å overta en folkemordsak fordi vi ikke hadde det nødvendige lovverket. Det var ille, men norske myndigheter skal ha honnør for raskt å ha fått på plass de nødvendige lovparagrafer i ettertid, sier han.

Prøvesak

På tiltalebenken i Oslo tingrett møter i morgen en bosnisk muslim (41) som rakk å bli norsk statsborger før fortiden som militær befalingsmann innhentet ham. Tiltalen gjelder ikke drap, men tortur og en rekke andre alvorlige overgrep mot 18 ofre i og i nærheten av interneringsleiren Dretelj i Bosnia-Hercegovina. 41-åringen flyktet med familien til Norge. Her levde han et stille liv sammen med kone og to barn da politiet banket på døren i fjor våres. Han nekter seg skyldig.Saken startet med tips fra danske etterforskere som sjekket påstander om krigsforbrytelser mot bosniere i Danmark. Samarbeidet er tett mellom etterforskningsenheter rundt om i Europa. Det er nyttig fordi de skyldige bak overgrep i krigssoner har flyktet til mange forskjellige land.

Bevisst valg

Saken mot bosnieren ble valgt som prøvesak fordi det i Bosnia-Hercegovina hersker det fred etter krigen først på 1990-tallet. Langt mer komplisert ville det vært å føre en tilsvarende sak der forbrytelsene var begått i Darfur i Sudan, der det fortsatt er konflikt. Aktorene, statsadvokat Pål K. Lønseth og politiadvokat Jan Eirik Thomassen, peker på at gjennomføringen av straffesaken er en læreprosess for både politi, påtalemyndighet, forsvarere og domstol. De involverte ofrene, vitner og tiltalte har alle en annen kulturbakgrunn enn partene i rettssalen. Derfor er ikke tiltalte den første som forklarer seg. Først kommer sakkyndige Svein Mønnesland ved Universitetet i Oslo som skal gi retten innsikt i krigene på Balkan.Selv med fred i området har det vært krevende og kostbart å sikre bevis. I europeiske land har kostprisen for slike internasjonale saker som en tommelfingerregel vært rundt en million euro - drøyt åtte millioner kroner. Statsadvokat Lønseth regner med at prislappen for saken mot 41-åringen blir enda høyere. Politifolkene har jobbet med saken halvannet år, og prosessen avsluttes ikke før en endelig dom. Oppsporing av ofre og andre vitner har skjedd i en rekke land, der de er kommet som asylsøkere. En rekke av dem har bestemt seg for ikke å avgi forklaring for Oslo tingrett, noen trolig fordi de selv har begått overgrep uten å ha blitt straffet for det. Andre orker ikke å rippe opp i vonde opplevelser. Opptil syv kriposetterforskere er i Bosnia og nabolandene for å forberede rettssaken. De bistår vitner med å skaffe pass og visum for å få dem som vitner. Noen kommer til Oslo, mens de øvrige skal forklare seg for retten på videolink fra en rekke land både i det tidligere Jugoslavia, andre europeiske land, USA og Australia. Dette er dyrt. Det gir en antydning av hva staten må ut med i kommende krigsforbrytersaker. Kripos etterforsker nå flere krigsforbrytersaker samtidig.- Dersom Oslo tingrett finner at den tiltalte 41-åringen er skyldig, er han uansett en småfisk blant de mange krigsforbryterne og folkemorderne på flukt. Likevel krever denne saken betydelige ressurser. Det viser hvilken formidabel oppgave norske myndigheter har. I fremtiden må vi uansett prioritere mer alvorlige saker, sier assisterende generalsekretær Gunnar Ekeløve-Slydal.