Med tanken full av pizza, brus og kake raser elleve gutter rundt på Hoppeloppeland i Bærum. Da Casper Motzfeldt Brevig skulle invitere til syvårsdag, var det ingen tvil om hverken hvor dagen skulle feires, eller hvem som skulle komme. Det å invitere alle guttene i klassen er en like stor selvfølge som det å ikke invitere noen av jentene. - I den alderen han er i nå, er det bare gutta som gjelder. De har de samme interessene, og spiller blant annet fotball sammen på fritiden, sier pappa Einar Brevig, som ikke synes det er noe problem. - Hvis han blir 14 år og fortsatt ikke har noen venninner, blir jeg nok mer bekymret, smiler han. Da Casper begynte i første klasse på Nesøya, ba skolen om at man inviterte enten alle guttene eller alle jentene, eller hele klassen, når det skulle være bursdag. - Jeg synes det er en ryddig måte å gjøre det på. Slik risikerer man ikke at noen barn aldri blir bedt, sier Brevig.

Diskriminerende.

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen er ikke enig. En regel om at bare jenter eller bare gutter skal få komme i bursdager, er like diskriminerende som å invitere bare de rike eller de hvite barna, mener han. I en kronikk i Klassekampen i forrige uke oppfordret han foreldre til å boikotte det han kaller skolens "kjønnsfundamentalistiske ideologi". - Skolen er med på å forsterke et gammeldags kjønnsrollemønster. Den bør finne andre måter å unngå at noen barn blir holdt utenfor på, mener Lorentzen. Han er førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. - I mitt arbeid ser jeg to områder av samfunnet som henger etter i likestillingen. Leketøys-industrien er det ene, skolen det andre, sier Lorentzen. For å dele elevene inn etter hvilket kjønn de tilhører, er ikke noe skolen bare oppfordrer til når det skal feires bursdager, mener Lorentzen. - Kjønn bør ikke brukes som en praktisk måte å dele klassen i to på. Skolen kan godt prøve å være litt mer kreativ enn som så. Den skal jo forberede ungene til et arbeidsliv der menn og kvinner jobber sammen. Da er det en fordel om de lærer å samarbeide mens de er unge.

Hjemmets ansvar.

- Skolen skal oppfordre til likestilling og ikke bidra til kjønnssegregering, sier seksjonsleder Halldis Holst i Utdanningsforbundet. Hun mener skolen ikke har myndighet til å bestemme over barna utenfor skoletiden, og at i den grad skolene har regler om kjønnsdelte barnebursdager er det resultat av en litt bevisstløs "slik har vi alltid gjort det hos oss"-holdning. - Dette er et opplagt diskusjonstema på foreldremøter eller gjennom klassekontaktene, mener Holst. For selv om bursdagsfeiringer helt klart er hjemmets ansvar, påvirker de også det sosiale livet på skolen.- Bursdager er viktige for barna. Når invitasjonene legges i hyllen på skolen, eller når man snakker om feiringen på skolen dagen etter, blir det veldig tydelig hvis noen holdes utenfor. Foreldrene har ikke bare ansvar for sitt eget barn, men også for det fellesskapet barnet deres er en del av. Derfor kan det være lurt at foreldrene blir enige om kjøreregler for bursdagsfeiringer. Men dette er foreldrenes, og ikke skolens, ansvar, sier Holst.

Må sparke fotball.

Blant hoppeslottene i lagerhallen i Bærum har Casper og klassekameratene funnet seg en ballbinge. Bursdagsbarnet har så vidt tid til å svare på et par spørsmål. Jo da, han leker med jentene på skolen av og til - hvis de er med og sparker fotball. Og han har hatt jenter i bursdagen sin én gang. Da han ble fem år og gikk i barnehagen.Det husker mamma Henriette Motzfeldt godt. En hel barnehageavdeling med atten barn hjemme i stua er en opplevelse man ikke glemmer så lett, og hun er glad for at antall barn begrenser seg når bare guttene blir invitert. Men Caspers foreldre må nok belage seg på flere store bursdager i årene som kommer. Casper er nemlig blitt storebror til to, og når de nyfødte tvillingene Nicoline og Albert blir skolebarn, er det ingen vei utenom. - Da må vi be hele klassen, både gutter og jenter, ler pappa Einar.