I lang tid har menneskene rettet øynene mot stjernehimmelen og spurt seg selv om det finnes andre der ute i rommet. Vi har lyttet og sett etter liv, vi har sendt roboter til andre planeter – men kanskje ligger svaret rett og slett på vår egen planet.
Livets råmateriale i komet.
15. januar 2006 raste en metallbeholder gjennom atmosfæren på Jorden og landet på et militært prøvefelt i Utah i USA. I beholderen fantes kometstøv, samlet inn av sonden Stardust i et møte med kometen Wild 2 i en avstand av 390 millioner kilometer fra Jorden. Etter mer enn tre års analyser offentliggjorde NASA i sommer resultatet: Støvet inneholdt blant annet glysin hentet fra kometen. Glysin er en aminosyre brukt av levende organismer for å lage proteiner.
–Funnet støtter ideen om at livets grunnleggende byggesteiner finnes i verdensrommet, og det styrker teorien om at liv kan være et vanlig – heller enn et sjeldent – fenomen i universet, sier Carl Pilcher ved NASAs Astrobiologiske institutt i California.
Bader i romvann?
I år 2000 rettet Hubble-teleskopet og solsatellitten SOHO oppmerksomheten mot kometen Linear. Da kometen nærmet seg Solen, ble store blokker av is brukket av. I løpet av noen uker var kometen så å si oppløst og innhyllet i store deler av vanndamp. Kometen, med en kjerne på ca. en kilometer i diameter, brakte med seg nok vann til å fylle en liten innsjø på Jorden. Forskernes konklusjon var at vannet hadde samme isotopsammensetning som det vannet vi har på Jorden. Også sonden Deep Impact som besøkte kometen Tempel 1 i 2005, påviste vann.
Jorden ble dannet for ca. 4,5 milliarder år siden. Til nå har det vært en vanlig oppfatning at vann som senere ble verdenshav og sjøer, var et produkt av selve tilblivelsesprosessen. Nå spør forskere seg om det ikke var kometene, som i de første millioner år bombarderte den unge planeten, som hadde med seg dette livsnødvendige vannet. Kanskje er det vann fra kometene vi lever av, bader i og vasker oss i?
Mikroorganismer?
Det er altså funnet beviser for at kometer bringer med seg både vann og byggeklosser for liv. Men brakte de også med seg selve livet? Teorien om at livet ble fraktet til Jorden fra verdensrommet, kalles panspermia. En tilhenger av teorien er professor Chandra Wickramasinghe ved Senter for Astrobiologi ved Universitetet i Cardiff. Han mener at primitive mikroorganismer kan ha blitt dannet i de vannfylte kjernene i selve kometene som følge av en radioaktiv oppvarming. Kometer som slo ned på Jorden, brakte liv med seg, mener han.
Rommet byr på et lite gjestfritt miljø. Vakuum, ekstrem kulde, ekstrem varme og livsfarlig stråling fra ulike kilder. Kan mikroorganismer virkelig overleve i et slikt miljø? På Jorden er det funnet organismer på de mest overraskende steder: De største havdyp, de høyeste fjell, i ekstreme temperaturer og under høyt trykk – og til og med i kjølevannet til atomkraftverk. Men en av de største overraskelsene var kanskje at de muligens også overlevde en tur til og fra Månen.
Hjem med Apollo 12.
I november 1969 landet astronautene Alan Bean og Peat Conrad i Stormenes hav på Månen. Bare 160 meter unna sto det ubemannede månelandingsfartøyet Surveyor 3, skutt opp 31 måneder tidligere. En av astronautenes oppgaver var å ta med seg deler av dette romfartøyet hjem til Jorden slik at man kunne analysere hvordan fartøyet hadde tålt ferden og oppholdet – og for at man skulle kunne lete etter eventuelle mikroorganismer som hadde overlevd ferden.
Flere team jobbet med analysene, og ett av dem påviste funn av bakterien streptococcus i isolasjonen i TV-kameraet fra Surveyor. Kan bakterien ha overlevd oppskytning, vakuum og ekstreme temperaturforskjeller i to og et halvt år – eller ble isolasjonen smittet etter hjemkomsten til Jorden? Det får vi kanskje aldri svar på, men – som NASA skriver på sine nettsider – forskningen de siste tiårene på mikroorganismers overlevelsesevne setter funnet i nytt perspektiv.
Løser gåten?
I mars 2004 ble sonden Rosetta skutt opp fra den europeiske romorganisasjonens base i Fransk Guyana. Etter en ferd på ti år er Rosetta fremme ved kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko i 2014. Kometen har en diameter på ca. fire kilometer og går i en bane rundt Solen med en omløpstid på 6,6 år. Rosetta vil gå i bane rundt kometen i flere måneder før den frigjør en liten landingsmodul, Philae, som skal myklande på kometens islagte overflate, og blant annet bore seg ned i kjernen og foreta analyser.
Rosetta er oppkalt etter Rosetta-steinen – funnet i Egypt i 1799. Steinen var en avgjørende faktor for å løse gåten om egypternes skriftspråk. Kanskje kan Rosetta-sonden løse en av vår tids største gåter: Finnes det liv i rommet, og var det kometene som brakte liv til Jorden?
Ingeniører og forskere fra NASA plukker ut kometstøv fra sonden Stardust i 2006. Nå viser det seg at støvet blant annet inneholder aminosyren glysin.
