Bakterier som utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika, kan føre til en katastrofe, advarer svenske forskere. De frykter globale epidemier.
Oppdagelsen av antibiotika i det forrige århundret revolusjonerte behandlingen av bakterielle infeksjoner. Som ved et trylleslag kunne det som før var livsfarlige bakterieangrep, enkelt bekjempes med en tablettkur.- Nå kan verden være på vei tilbake til en tilstand som ligner den som var før antibiotika ble oppdaget, advarer professor Otto Cars ved Universitetet i Uppsala. Han har sammen med sine forskerkolleger nettopp publisert sine synspunkter i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal.
I norske helseinstitusjoner.
Årsaken er at stadig flere bakterier utvikler resistens (motstandsdyktighet) mot antibiotika. Dermed biter ikke lenger det som har vært det viktigste våpenet i krigføringen, på farlige infeksjoner. Også i Norge har såkalte MRSA-bakterier forlengst etablert seg. De dukket først opp på sykehus, men har nå spredt seg til sykehjem og andre typer helseinstitusjoner. Det ble i 2007 registrert 341 infeksjoner ved norske sykehus. Så langt i år er tallet 244. Folkehelseinstituttet har ikke registrert norske dødsfall som direkte følge av MRSA.Problemet med resistente bakterier øker nå i et alarmerende tempo, særlig i de industrialiserte landene, ifølge forskerne.- I England og Wales døde under 50 pasienter av MRSA-bakterier i 1993. I 2006 hadde dødstallet steget til over 1600 personer, skriver de i sin artikkel.
Globale epidemier.
Nå advares verdens helsemyndigheter nok en gang mot de alvorlige følgene som kan oppstå hvis vi ikke får kontroll over utviklingen. Forskerne frykter at vi vil se verdensomspennende epidemier, såkalte pandemier, forårsaket av de gjenstridige bakteriene. - Problemet forsterkes ved at internasjonal turisme og global verdenshandel fører til rask spredning av resistente bakterier, påpeker de. Hvis resistente bakterier fortsetter å spre seg, vil det også kunne føre til store komplikasjoner innenfor i helseomsorgen. Operasjoner kan bli vanskelige å gjennomføre hvis de samtidig utsetter pasienten for infeksjoner som ikke kan bekjempes. - Legevitenskapen har gjort store fremskritt, blant annet innenfor kirurgi, organtransplantasjoner og kreftbehandling. Men mange slike tilbud kan bli vanskelige å gi hvis resistente bakterier blir svært utbredt, advarer forskerne. - Dårlig inntjening.
I tiårene etter at vidundermiddelet antibiotika først ble oppdaget, nærmest spyttet legemiddelindustrien ut nye varianter av preparatet.- Mellom 1930 og 1970 ble det lansert et tyvetall nye typer antibiotika. Men siden har det bare kommet to nye klasser av antibiotika, skriver forskerne. De tror at noe av årsaken kan være lav inntjening på denne typen legemidler for de farmasøytiske selskapene. Tidligere studier har vist at faren for utvikling av resistens øker med graden av eksponering mot antibiotika. Overdreven bruk av legemiddelet øker risikoen for at det skal miste sin virkning. - Da er det et problem at antibiotika i mange land fortsatt kan kjøpes fritt over disk. Mange driver utstrakt egenmedisinering, skriver professor Cars og hans kolleger. Knapphetsgode.
- Utfordringen er å tydeliggjøre sammenhengen mellom den enkeltes forbruk av medisinen og risikoen for økt dødelighet og store økonomiske tap på et samfunnsnivå, påpeker forskerne. De mener at man ikke lenger må tenke på antibiotika som en evigvarende ressurs, men som et knapphetsgode som faktisk kan brukes opp. - Nasjonale myndigheter og helseorganisasjoner må sette i verk nødvendige tiltak slik at vi unngår en fremtidig helsekatastrofe, advares det i artikkelen.Ved Folkehelseinstituttet i Oslo har de lenge hatt stor oppmerksomhet rundt spredning av resistente bakterier.- Dette er et økende problem også i Norge. Men å si at vi er på vei tilbake mot en tilstand da det ikke fantes antibiotika, er nok å sette det på spissen, sier Siri Helene Hauge ved smittevernavdelingen ved Folkehelseinstituttet. Ørebetennelse.
Samtidig er hun helt enig med artikkelforfatterne i at unødvendig bruk av den livsviktige medisinen må begrenses. - Antibiotika bør bare brukes målrettet og kun ved mistanke om bakteriell infeksjon. I Norge har vi blant annet hatt en kampanje om antibiotikabruk ved ørebetennelse, som ofte ikke er nødvendig, sier Siri Helene Hauge.Hun understreker imidlertid at problemet er mindre her i landet enn de fleste andre steder, og at Norge har strenge retningslinjer for å motarbeide utbredelsen av resistente bakterier.
Referanse:
Meeting the challenge of
antibiotic resistance: Otto Cars; Liselotte Diaz Högberg; Mary Murray; Olle Nordberg; Satya
Sivaraman; Cecilia Stålsby
Lundborg; Anthony D So; Göran Tomson: British Medical Journal; 18 September 200.
En sykepleier desinfiserer armen til en pasient som er rammet av MRSA i Berlin. I store deler av verden er MRSA svært utbredt, men i Skandinavia bare i liten grad.
