Livstegn på Mars?

20. juli 1976 falt "Viking 1" gjennom Mars' tynne atmosfære og myklandet i den vestlige delen av Chryse Planitia. 3. september samme år fikk den følge av sin tvilling, "Viking 2", som satte landingsutstyret i bakken litt lenger nord, i Utopia Planitia.

Finn liv!

De to fartøyene var utstyrt med fjernsynskameraer, meteorologiske instrumenter og seismometre. Men viktigst av alt: En liten gravemaskin og apparater for organiske, uorganiske og biologiske analyser. Det var ikke mulig for "Viking"-tvillingene å bringe jordprøver med seg tilbake til Jorden, så alle analyser måtte foretas der og da. Dataene ble sendt til NASAs kontrollsenter, der blant andre den verdenskjente astronomen og forskeren Carl Sagaen (mannen bak bestselgeren og TV-serien "Kosmos") ventet spent. Sagan var overbevist om at det en gang hadde vært liv på den røde planeten. Og ordren til "Viking"-fartøyene var klar: Finn tegn til liv!

Skuffelse - og nytt håp.

Dataene som ble sendt hjem, var en stor nedtur for Sagan og de andre forskerne. Jordsmonnet var dødt, det fantes ikke tegn til liv. Intet tydet på at dyr eller planter, ja, ikke engang ørsmå mikroorganismer, noen gang hadde bebodd planeten.Nå, 31 år etter, er imidlertid interessen rundt "Viking"-ferdene blusset opp på ny. Forskeren Joop Houtkooper ved Universitetet i Giessen i Tyskland mener konklusjonen etter analysene i slutten av 1970-årene kan være feil. Hans oppfatning er at gassen som ble frigjort ved oppvarming av jordprøver kan stamme fra nedbryting av organisk materiale.

Livsvilkår i streng kulde.

- Av denne analysen kan vi regne ut den totale biomasse i jordprøvene. Den viser at litt mer enn en tusendel av prøven utgjør biomasse, og dette er sammenlignbart med hva som er funnet i permafrostområder i Antarktis, sier Joop Houtkooper til nettstedet Space Daily. Han mener at spesielle organismer kan leve selv under de barske forholdene nær Mars-polene. Her kan temperaturen falle til hele 150 minusgrader. Kanskje kan Houtkoopers noe kontroversielle konklusjoner få sin bekreftelse i mai neste år. Da lander fartøyet "Phoenix" i et område mellom den 65 og 75 nordlige breddegrad, det vil si i et område som er dekket av is. I likhet med "Viking"-fartøyene vil også "Phoenix" ha med seg et lite laboratorium for å foreta analyser på stedet. Med en skuffe i enden av en robotarm vil man kunne grave seg en halv meter ned i isen. Forskerne vil lete etter tegn på organisk materiale. Og kanskje kan man for første gang finne uomtvistelige tegn på en livsform utenfor vår egen planet.Vel nede på overflaten vil "Phoenix" også heise en 2 meter høy mast. På toppen av masten, lik krabbeøyne, er det montert kameraer som skal ta svært høyoppløselige stereobilder av omgivelsene.