Lofoten. Kamp mellom fisk og olje

Knallblå himmel, stille hav og kvasse fjell som strekker seg mot oven. Midt på det stille vannet – en nypusset fiskebåt som speiler seg i vannskorpen. Det er postkortbildet mange har av Lofoten. Seismikkskyting, oljeboring og konsekvensutredning får det til å ile kaldt nedover ryggen på enhver miljøforkjemper. Mens ordene for andre representerer en lysende fremtid med oljeinntekter, næringsutvikling og en ansvarlig oljeindustri.

Tung, men lett

En 309 sider lang og 1,2 kilo tung rapport utgjør «Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten». Sammen med en rekke underlagsrapporter legger den grunnlaget for hvordan havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal forvaltes. På Ramberg i Lofoten sitter daglig leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Hole. Han synes den kilotunge forvaltningsplanen er ganske lett:

– Rapporten er full av feil og mangler. De har fått med seg Golfstrømmen, men har ikke tatt høyde for at vi har en kyststrøm her nord og heller ikke at vi har tidevannsforskjeller på opp mot 3,5 meter. Disse faktorene har stor innvirkning på spredning av et eventuelt oljeutslipp. Denne rapporten er venstrehåndsarbeid, eller så har de utelatt ting fordi det rett og slett ikke passer inn, sier Hole.

Han representerer kystfiskerne som kniver med oljeindustrien om et område der kontinentalsokkelen er svært smal. På det smaleste er sokkelen omtrent 10 kilometer fra land, noe som er uvanlig smalt i Norge.

Fiskeri- og oljenæringen har sammenfallende interesser utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er stor uenighet om de kan eksistere side om side.

Sameksistens

Den 8.juni inviterte Regjeringen til høringskonferanse i Svolvær for å få innspill til oppdateringen av forvaltningsplanen. Over 250 møtte opp for å si sin mening om hvordan havet bør forvaltes. Administrerende direktør i Oljeindustriens landsforening, Gro Brækken, har tro på at fiskeri- og oljenæringen kan eksistere side om side.

– Jeg ser kjempestore muligheter. Vi kan få til en god og forsvarlig utvikling av olje- og gassressursene og sikre en god sameksistens med fiskerinæringen, sa Brækken til de fremmøtte i Svolvær.

Arne R. Hole i Norges Kystfiskarlag fnyser av ordet sameksistens.

– Det vil være en umulighet med sameksistens. I Nordsjøen kan du snakke om å flytte fiskebruk, men ikke her. Området er så smalt at noen må vike, og da tror jeg det blir fiskeflåten. Du flytter ikke en plattform for at fiskerne skal få sette bruket sitt, sier han.

Arbeidsplasser

Den 5. mai i år kom Lofotrådet, som en av de første, med sin høringsuttalelse til forvaltningsplanen. De skriver: «beslutningen om hvorvidt det skal åpnes for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen vil ha store konsekvenser for folk i regionen og mulighet til å skape arbeidsplasser og vekst i årene som kommer.» De krever at Regjeringen setter i gang en konsekvensutredning. To dager etterpå kom høringsbrevet med overskriften «Lofotrådets oljevedtak uten demokratisk forankring». Undertegnet av fem lokalpolitikere i Vågan kommune; fra KrF, Venstre, SV, Senterpartiet og Rødt. Det er sterke følelser og skarpe skillelinjer i Lofoten og Vesterålen. Alle de 12 ordførerne i Lofoten, Vesterålen og Senja stiller seg positive til en konsekvensutredning og snakker varmt om oljen, men langt fra alle har støtte i eget kommunestyre.

6000 tonn om dagen

Den 20. april skjedde dét ingen hadde forutsett. Det velrenommerte oljeselskapet BP mistet kontroll over plattformen Deepwater Horizon. De første dagene kom meldingene om at rundt 160 tonn olje daglig rant ut i Mexico-gulfen. Etter en uke ble tallet oppjustert til nesten 800 tonn. I dag regner man med at opp mot 6000 tonn olje daglig forurenser matfatet til fiskerne i Mexico-gulfen. Oljekatastrofen har gitt miljøvernerne blod på tann, mens de som ønsker mer oljeboring her hjemme, mener vi må bruke muligheten til å gjøre industrien enda sikrere.

For få dager siden kunne Aftenposten fortelle at miljøvernminister Erik Solheim velger å utsette høringsfristen for Lofoten og Vesterålen fra 1.juli til 15.september. Han trenger tiden til å lære fra Mexico-gulfen. Hvilke konsekvenser kan en lignende oljeulykke få for Nord-Norge?

I forvaltningsplanen har man tatt høyde for ulykker. Det skisseres et worst case scenario med et utslipp i døgnet på 4500 tonn som varer i 50 dager. Men utslippet i Mexico har nå pågått i 65 dager og daglig lekker rundt 6000 tonn olje ut i gulfen.

Samler støv

Når høringsinstansene har sagt sitt innen 15.september skal Regjeringen jobbe frem en oppdatert forvaltningsplan for Stortinget.

Men det er ikke bare fiskerne og oljeinteressene som skal ivaretas. I en skrivebordsskuff hos Miljøverndepartementet ligger det en søknad og samler støv. Lofoten ligger nemlig godt an til å bli anerkjent som en del av UNESCOs verdensarv. Men så lenge forvaltningsplanen for Lofoten og Vesterålen ikke er klar, sender ikke Erik Solheim inn søknaden.

I sommer kan turistene nyte Postkort-Lofoten, ordførerne prøve å overbevise kommunestyret om oljeeventyret og miljøvernerne bruke Mexico-ulykken for det den er verdt. Til høsten starter den politiske dragkampen.