Maktkamp i FN før strategimøte

Innholdet i FN-reformen kan kortfattes i begrepene utvikling, sikkerhet, menneskerettigheter og den administrative reformen av selve verdensorganisasjonen. Erkjennelsen er at alle målene henger sammen med hverandre."Menneskeheten kan ikke nyte godt av sikkerhet uten utvikling, kan ikke nyte godt av utvikling uten sikkerhet, og kan ikke nyte godt av noen av delene uten at menneskerettighetene blir respektert," heter det i rapporten fra FNs generalsekretær Kofi Annan, "In larger freedom".

Stort oppbud.

Verdenstoppmøtet 2005 er ventet å bringe sammen stats- og regjeringsledere fra 181 av FNs 191 medlemsland. De inntar New York i dagene 14. - 16. september, før Generalforsamlingens høstsesjon åpner.Årets toppmøte er en oppfølger av møtet i 2000, der det ble staket ut en ny kurs for det mange mener er en topptung, byråkratisk, delvis handlingslammet, ute-av-fokus, utskjelt og mistrodd organisasjon. En organisasjon som ikke lenger evnet å bringe verden og seg selv videre fremover. Noe måtte gjøres!

Veiskille.

FNs generalsekretær Kofi Annan tok utfordringen, og innså at FN sto foran et veiskille. Verdenstoppmøtet i 2000 la frem sin Tusenårserklæring om fattigdom, miljø, sikkerhet, nedrustning og menneskerettigheter. Nå i september skal verden gjør opp status om seg selv.- Er man i 2005 kommet så langt som man burde på veien frem mot målet i 2015? Spørsmålet er om generalsekretær Kofi Annans visjoner "In larger freedom" lar seg gjennomføre. FNs mange dokumenter om sitt forestående - ambisiøse og prestisjefylte - toppmøte, heter det blant annet: "Det er vår generasjons mulighet til å fatte dristige avgjørelser innen områder som utvikling, sikkerhet, menneskerettigheter og reform av De forente nasjoner (FN)".

Slagside.

25. august kom første store drønnende skudd for baugen, det har vært mange små kruttlapper underveis. Helt i innspurten slo USA på stortromma. Den omstridte, nyutnevnte amerikanske FN-ambassadøren John Bolton la frem USAs anmerkninger til det foreløpig siste utkast til handlingsplan for å nå målene i 2015. Det vakte oppstandelse i og utenfor New York. "USA krever at hele avtalen om reformer i verdensorganisasjonen tas opp til nye forhandlinger,"var nyhetsmeldingen fra New York.Slik er det ikke, selv om avisen The Washington Post kunne fortelle at USA hadde mer enn 750 ulike forslag til endringer eller tillegg i en lang rekke FN-vedtak.Svært mange av endringsforslagene er detaljer, flytting av et komma, bytte av rekkefølgen på leddene i for eksempel et paragrafutkast.- Men det er likevel ingen tvil om at de mange amerikanske forslagene bidrar til å gjøre forhandlingene i sluttfasen svært vanskelige, får Aftenposten vite på godt informert hold.

Fattigdomsbekjempelse.

USAs viktigste forslag til endringer i handlingsplanen dreier seg om at USA ønsker å svekke løftene om hjelp til fattige land. I stedet ønsker USA at reformer innen bistand skal bygge på prinsipper om fri markedsøkonomi. USA vil heller ikke ha spesifikke krav om tiltak mot klimaendringer med i handlingsplanen. Norge er uenig i det amerikanske utspillet, som kan rokke ved FNs Tusenårsløfter dersom USA får igjennom sine forslag. - Men det gjenstår å forhandle om handlingsplanen, sier en kilde til Aftenposten.

Ikke verst.

Alt i alt er Norge ganske godt fornøyd med siste utkast til handlingsplan, som kan leses på http://www.un.org/ga/59/hlpm_rev.2.pdf.Norge mener likevel at kvaliteten på bistand må økes, og den må koordineres bedre, med en bedre sammenheng mellom bilateral og multilateral bistand. Norge skulle også sett at handlingsplanen klarere skisserte ordninger for hvordan giverlandene følger opp sine forpliktelser i kampen mot fattigdom. Dessuten etterlyses et sterkere fokus på en bærekraftig miljøvennlig utvikling. Og teksten rundt temaet nedrustning og ikke-spredning er for vag, etter norsk mening. Trøsten her er at fred og sikkerhet også sikres gjennom FNs charter om maktbruk - i alle fall på papiret. I FNs handlingsplan for sin virksomhet frem til 2015 gis terrorisme et eget avsnitt (paragraf 65), og FN fordømmer den i alle dens former og manifestasjoner. Men å finne en definisjon på hva som er terrorisme som alle 191 medlemslandene kan enes om, gjenstår.

Nye fora.

Fredsbygging står helt sentralt i FNs arbeid, også i utkastet til reform.Å opprette en fredsbyggingskommisjon på 20-30 medlemmer, som et rådgivende organ, har høstet bred støtte. Menneskerettighetene vil FN styrke gjennom å gjøre Menneskerettighetskommisjonen om til et råd mer på linje med Sikkerhetsrådet. I reformplanen skal FN styrkes organisatorisk, generalforsamlingen skal strømlinjeformes og generalsekretæren gis mer handlingsrom. Spørsmålet om å utvide Sikkerhetsrådet med mer enn fem faste medlemmer og flere ikke-faste, er ikke ventet å bli avklart under toppmøtet.(G7- landenes løfter fra toppmøtet i juli om å slette gjelden til 18 av de fattigste landene, står ved lag og påvirkes ikke av USAs forslag til ny bistandspolitikk i FN.)