Mange er morgentrette

- "B-menneske" er jo et begrep vi særlig finner på folkemunne. Det er ikke veldefinert og dermed vanskelig å tallfeste, sier Ståle Pallesen, professor og søvnforsker ved Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Folks beskrivelser av hvordan de opplever sin egen døgnrytme, kan likevel gi en pekepinn. Da 90 psykologstudenter i Bergen ble spurt (av Pallesen og hans kolleger) om de følte seg som A- eller B-mennesker, svarte 24 prosent at de "helt klart er B". Og 49 prosent svarte at de var "mer B- enn A-menneske". De som definerte seg som "helt klart et A-menneske", var påfallende få, bare 2 prosent.På spørsmålet "Under normale omstendigheter, hvor lett synes du det er å stå opp om morgenen?" svarte 21 prosent "ikke lett i det hele tatt". Og 39 prosent mente det var "i liten grad lett".Da studentene ble spurt om "Hvor våken føler du deg i den første halvtimen etter at du har våknet om morgenen?", var 7 prosent "ikke våken i det hele tatt", 43 prosent var "i liten grad våken", mens resten, altså ca. halvparten, var "ganske våken" eller "veldig våken".

Arv og miljø.

Vår plassering i A- eller B-puljen styres dels av biologi og dels av kulturelle forskjeller, vaner og alder. Når vi f.eks. endrer oss fra barn til ungdom og pubertet, skjer det en forskyvning fra A til B som er biologisk styrt; unge mennesker trenger mye søvn og kan sove til langt utpå dagen.- Mye av A- eller B-innretningen er medfødt, vi er til dels disponert for dette. Samtidig ser vi en stor fleksibilitet, de fleste av oss har evnen til å tilpasse oss når omgivelsene krever det. Et mindretall, vi vet ikke helt hvor mange de er, har likevel store problemer med å tilpasse seg et normalt søvnmønster, og disse kan fungere svært dårlig på skole eller i jobb, sier Ståle Pallesen. Han påpeker også at vår døgnrytme også påvirkes av vaner og miljøet rundt oss.

Alltid tilgjengelige.

- Vi befinner oss nå i 24-timerssamfunnet der mobiltelefoner, Internett, TV etc. gjør oss tilgjengelige døgnet rundt og endrer adferden til endel mennesker, sier søvnforskeren. I sin "verktøykasse" har han bl.a. lysterapi og melatonintabletter til bruk for dem som behøver bistand med å endre døgnrytmen. Å begrense inntaket av koffein og å unngå fysisk trening eller jobbing på sen kveldstid er også gode råd til dem som sliter med å sovne på kvelden.- Hvor fornuftig vil det være med fleksible tidsrammer bl.a i skole og arbeidsliv, slik B-samfunnet ønsker?- Her er det litt både-og. For dem med store søvnproblemer vil dette være kjærkomment. Men internasjonalt er fagfolk uenige, det er bl.a. påpekt at økt fleksibilitet vil kunne bidra til at B-mennesker legger seg og står opp ytterligere senere - slik at problemet bare forskyves, sier Ståle Pallesen.